Ta på meg! Så viktig er berøringssansen

De første viktige minuttene
Berøringssansen stimuleres og utvikles allerede i fosterlivet. Barnet i mors mage ligger omfavnet i vann. Det er trangt og varmt, og huden stimuleres kontinuerlig mens barnet vokser. Selve fødselen er også en kraftig berøring, og de viktige minuttene etter forløsningen er svært viktige for tilknytningen mellom mor og barn

Les også:

Det vidunderlige nyfødte barnet

– Et nyfødt barn legges på mors mage, hud mot hud. Barnet vil automatisk åle seg mot brystet der det er mat. Mor på sin side vil svare på barnets berøring ved å stryke det over ryggen. Dette nære samspillet mellom mor og barn gir varme og ro og setter i gang melkeproduseringen. Ved situasjoner der far må ta en aktiv del etter fødselen og skape dette nære samspillet, vil det også gi barnet ro og varme. Det vil i begge eksempler styrke tilhørigheten og trygghetsfølelsen hos barnet.

Kroppskontakten er livsviktig i starten av et nytt liv. I denne fasen kan barnet kjenne at det blir berørt og reagerer på berøring i form av reflekser. Huden koordinerer alle inntrykk fra alle de andre sansene.

– Ved riktig stimulanse utvikler huden etter hvert evne til å erfare andre fornemmelser og sammenkoble disse med andre sanseinntrykk, sier Roihjert.

Via riktig stimulanse av huden gjennom berøring lærer barnet å skille de forskjellige sanseinntrykkene. Huden samarbeider også med flere andre sanseorganer: motorikk, ledd- og muskelsans og balansesansen.

Lek, kos og klem!
Vi berører hverandre hver dag, ofte uten å tenke over det. Hver gang vi løfter opp et barn, klemmer, trøster, ligger ved siden av eller stryker over ryggen gir vi ulike former for berøring og stimulerer vi huden og berøringssansen.

Les også:

Vis at du er glad i barnet ditt

Men samtidig er det lett å glemme denne viktige sansen. I en travel hverdag vil vi huske å spise selv om vi ikke har tid til å sitte ved bordet. Men vi kan glemme å ta oss tid til ro og berøring.

– Vi kan se når et barn trenger mer berøring. Spedbarn blir urolige, får ikke sove og gråter. De litt eldre barna viser uro, dårlig appetitt, blir grinete eller aggressive. De kan også virke lei seg, redde og engstelige. Berøring kan hjelpe på dette, men må skje ut fra den enkelte individs behov og vilkår, sier Roihjert.

Og det er ikke så mye som skal til. Berøring kan skje på mange måter. Når familien sitter i sofaen kan en sitte tett ved barnet og stryke det over håret. Foreldrene kan også stryke på armer eller føttene, og bruke et rim til å leke med tærne.

– Det blir ro, samtalen kommer og du og barnet møtes som to individer. Det er en fantastisk god stund for begge parter som styrker relasjonen, sier Roihjert.

Under lek blir også barnet berørt på en positiv måte. Ved å krabbe, krype, le, kjenne kroppene til hverandre, kose og klemme får barnet viktig berøring.

– Forsøk å stanse i klemmen. Stopp opp et øyeblikk, kjenn etter, hold varsomt om, fornem pusten mellom dere og vær tilstede, oppfordrer Chanette Roihjert.

”Å bli berørt og kost med, å bli massert, er mat for barnet. Mat er like viktig som mineraler, vitaminer og proteiner. Uten denne maten, hvis navn er kjærlighet, vil barn heller dø. Og ofte gjør de det.” Frederick Leboyer.

Livsviktig berøring
Barn kan, i ytterste konsekvens, dø av mangel på berøring. Dersom ikke hjernen og nervesystemet får stimulans vil barnet dø. Dette skjer heldigvis sjelden, men det finnes mange eksempler på barn som er utsatt for omsorgssvikt og får store skader som følge av manglende berøring.

– Barn som ikke har fått kroppslig omsorg kan blant annet utvikle stereotype bevegelser, for eksempel at de sitter og gynger. På denne måten finner de en måte å stimulere seg selv på. Men både språk, motorikk og utviklingen hemmes når barn går glipp av enkelte utviklingsfaser, forklarer Roihjert.

Berøring er en forutsetning for at vi skal finne vår plass i fellesskapet. Uten kjærlighet og berøring svinner vi hen, og mister grepet på oss selv og våre liv.

– Når et barn får oppmerksomhet i form av berøring, får det følelsen av at det er elsket, at det er viktig og betyr noe. Det er en grunnleggende byggesten for et barn å fornemme dette. Og den fornemmelsen er selve grunnsteinen for at barnet skal utvikle seg videre, sier Chanette Roihjert.

(Jean Ayres, Vimala McClures, Tiffany Field)
* Berøringssansen er det første sansesystemet som utvikles i mors liv.
* Berøringssansen fungerer allerede godt når øynene og ørene er i ferd med å
utvikles
* Fosteret er følsomt for berøring allerede før åtte ukers alder.
* I livmoren har barnets hud blitt stimulert først gjennom gyngende og flytende
bevegelser.
* Spedbarnet er vant med den denne berøringen og bevegelsen,  og
trenger å få igjen den rytmen og stimulansen etter fødselen.
* Spedbarnets sansefunksjoner utvikles i en bestemt rekkefølge; først sansene
for nærhet. Deretter sansene for avstand. Av nærhetsfunksjonene er berøring
den første og viktigste.
* Fra hjernestammen spredes den taktile (berørings) informasjonen til flere
områder av hele den resterende hjernen. Mange av impulsene kommer
aldri til storehjernen som gjør at vi blir bevisst over fornemmelsene. De
brukes isteden ved hjernens lavere nivåer for å forme og sikre bevegelser,
påvirke følelsene og tolke andre sorters sensorisk informasjon.
* Berøringssansen er den mest omfattende sensoriske system og har en viktig
rolle for det menneskelige oppførsel, både fysisk, psykisk og emosjonelt.
* Å stimulere berøringssansen er så viktig for hele den neurale organisasjonen
at uten rikelig med berøring av kroppen vil nervesystemet komme i ubalanse.
* Utviklingspsykologer er i dag enige i at spedbarn og barn lærer seg på en
naturlig måte og tar til seg den informasjon de trenger bare de får være i et
varmt og kjærlig miljø.
* Gjennom den grunnleggende trygghet som en sterk foreldre-barn-binding
vil gi, kan barnet åpne seg mot omgivelsene og utvikle sin fulle kapasitet
både fysisk, mentalt og sjelelig.

Les også:

Måned for måned