Bekymringer for at barnet ikke vil greie å tilegne seg de kunnskapene eller ferdighetene det vil trenge senere i livet, kan melde seg til ulike tider og i ulike “overgangsperioder”, gjerne når barnet opplever nye og annerledes utfordringer.
Noen ganger er bekymringen ubegrunnet, for eksempel fordi man sammenligner et barn med et annet uten å ta hensyn til at barn naturlig og normalt utvikler seg og lærer i forskjellig tempo.
Hjelp utenfra
Andre ganger kan barnet ha behov for ekstra hjelp og støtte for å lære like godt og effektivt som de fleste andre barn, eller så godt som det er i stand til. Det kan bety at foreldrene i noen tilfeller trenger hjelp utenfra.
Hjelpen kan gis i form av råd og vink om måter å stimulere barnet på, eller ved at foreldrene får styrket troen på seg selv og sin måte å være mor eller far på. Noen ganger settes et profesjonelt hjelpeapparat inn for å bidra mer konkret til barnets læring og utvikling.
Støtteapparat fra fødselen av
Det hender at leger eller helsepersonell ved fødselen eller ved noen av de tidlige kontrollene registrerer at barnet har noen klare avvik fra det som forventes. Det kan gjelde motoriske/fysiske forutsetninger eller måten å reagere på impulser på.
Da vil foreldrene bli tilbudt støtte og veiledning, enten medisinsk eller med råd om hvordan barnet bør behandles og stimuleres fra starten av. Dette kan i noen tilfeller handle om tiltak i en periode for at barnet skal kunne komme “på linje” med andre barn på samme alder.
Bli klar over egne rettigheter
I andre tilfeller vil barnet trenge spesiell hjelp eller tilrettelegging i mange år, noen ganger for resten av livet. Det er viktig at foreldre til barn med funksjonshemninger er klar over hvilke rettigheter de og barnet har.
Dessverre blir ikke alltid nødvendig støtte og hjelp automatisk stilt til disposisjon. Det hender foreldrene må være aktive og gjøre krav på dette. I mange tilfeller kan det være lurt å ta kontakt med andre foreldre som er i en lignende situasjon, for eksempel i ulike organisasjoner, da disse ofte har kunnskaper om og erfaringer med hvordan man bør gå fram.
Tilrettelegging for samspill
Som nevnt er lek og samspill med andre barn viktig for barns læring, særlig innenfor språk og kommunikasjon. En del barn med nedsatte funksjonsevner kan oppleve at de ikke så lett kommer inn i et slikt samspill. Det kan være ulike grunner til dette. For eksempel kan barn med bevegelsesproblemer oppleve at de ikke “henger med” i en lek som foregår på et stort område.
Andre barn kan oppleve at de ikke får være med i leken fordi de mangler noen ferdigheter knyttet til det å kommunisere og samarbeide. Da blir det en viktig oppgave for foreldrene, i samarbeid med barnehagens personale og eventuelt andre fagfolk, å legge til rette for at barnet kan få gjøre positive erfaringer med lek.
Mindre grupper
Noen ganger kan det være nødvendig at voksne med kunnskap og erfaringer lærer barnet noen grunnleggende lekeferdigheter ved selv å gå inn i lekende samspill med det. Andre ganger kan personalet legge til rette for at barn med for eksempel konsentrasjonsproblemer kommer inn i en liten og oversiktlig gruppe av barn, med voksenstøtte, og slik hjelpe dem å gjøre positive erfaringer ut fra de forutsetningene de har.
Lese og skrivevansker
De vanskene og funksjonsnedsettelsene barn kan ha, kan være høyst synlige for omgivelsene, eller de kan være mer eller mindre usynlige. Blant de problemene som kan få store konsekvenser, men som det skal litt ekstra årvåkenhet til for å oppdage tidlig, er lese- og skrivevansker (dysleksi), samt beslektede regne- og matematikkvansker (dyskalkuli).
Avgjørende å oppdage vanskene tidlig
Ferdigheter på disse områdene er svært viktige i et moderne samfunn, både i arbeidslivet og i kommunikasjon med myndigheter og andre mennesker. Derfor er det av stor betydning at man oppdager et barns vansker tidlig for å kunne stimulere og hjelpe det å tilegne seg ferdigheter så godt som mulig.
Generelt gjelder det som er nevnt om måter å stimulere barns språklige og matematiske ferdigheter på også for denne gruppen. Men det kan være nødvendig å gå inn med mer spesifikk trening, for eksempel på det motoriske området.
Den beste læringsstøtte
Å bli foreldre er å gå inn i et livslangt forhold til et annet menneske. I starten er barnet helt avhengig av foreldrene og andre personer i sine omgivelser for å få de grunnleggende kunnskapene og ferdighetene det trenger. Men barnet tar tidlig fatt på sin vei mot en relativt stor grad av uavhengighet.
Etter hvert vil da en større del av læringen foregå med andre “lærere” enn foreldrene – for eksempel jevnaldrende barn, barnehagepersonale, lærere, fritidsledere og medier. Men det betyr ikke nødvendigvis at foreldrenes rolle blir mindre viktig.
Du kjenner ditt barns behov
Enten barnet er funksjonsfriskt eller har nedsatte funksjonsevner, vil det ha behov for kjærlighet og støtte i sine bestrebelser på å klare de små og store utfordringer som livet byr på gjennom barndom og ungdomstid. Denne kjærligheten og støtten er det i første omgang foreldrene som vil og kan gi. Det er også foreldrene som best kan tilpasse hjelp og støtte til hvert enkelt barns spesielle forutsetninger og behov.
Hentet fra Familieverdens foreldreveilederserie.
