Først i tre-fire-årsalderen får barnet en noenlunde fast følelse av at andre kan oppleve ting på en annen måte. Etter hvert videreutvikles denne følelsen til å omfatte at ikke alle opplever de samme tingene likt, og at alle har rett til å kjempe for sine muligheter, rettigheter og integritet.
Det er de voksnes – foreldrenes – jobb å skape et miljø hvor barna får rom til å oppleve og utvikle sin barneseksualitet, både i forhold til seg selv, men også i forhold til andre jevnbyrdige og likestilte barn, i fred og uten voksnes innblanding. Friheten til å kaste seg ut i eksperimenter må være til stede, og muligheten for å si ifra må være reell. Barna må lære at det er ok å like og ønske nærhet, og at det også er ok å ikke ønske nærhet og dermed avvise og si nei.
Les også:
Man kan ha sex med seg selv, og man kan ha sex med andre, og det er stor forskjell på disse to formene for seksualitet.
Onani – selvstimulering – er den mest utbredte formen for sex. Det er den enkleste form for seksuell utfoldelse. Den er fysisk og man styrer begivenhetenes gang selv. De fleste utvikler en praksis som gir dem passende lystfølelse og benytter seg av den med passende mellomrom. Det er viktig at barn støttes i at lystfølelse er greit og naturlig. Barn må også støttes i utforskningen av lysten, og det gjør man ved å la dem eksperimentere fritt for seg selv innenfor (riktige) rammer som foreldrene definerer. For eksempel at det er greit på soverommet når man er alene.
