Morsmelk er best
Den beste næring for barnet ditt er morsmelk. Melken er nøyaktig tilpasset ditt barn og inneholder alle de næringsstoffer det trenger. Barnet kan leve på morsmelk alene det første halvåret. Det er viktig at alle spebarn får morsmelk, også syke og for tidlig fødte, selv om de kan trenge spesialbehandling.
Amming er ikke bare mat. Det er en fin måte å bli kjent på, og ikke minst: å få en tidligst mulig tilknytning mellom deg og barnet. Derfor anbefaler vi deg å ha barnet hos deg hele døgnet på barselavdelingen. Dette har stor betydning for ammingen og for barnets vektøkning de første dagene etter fødselen.
Ikke tillegg til friske barn
Friske, fullbårne nyfødte trenger ikke tillegg av noe slag, ei heller vann, men barnet må få suge så lenge det selv vil og minst 8 ganger pr. døgn. Narre- og flaskesmokker bør du unngå i starten, helt til du vet at barnet suger bra av deg og går opp i vekt. Nattamming er svært viktig fordi det stimulerer melkeproduksjonen og fører til at barnet går raskt opp i vekt. Dessuten vil hyppig amming de første døgnene redusere tendensen til overfylte, spente bryst og risikoen for såre brystvorter.
Riktig ammeteknikk forebygger sårhet
For at barnet skal få i seg melken, må hele brystvorten og det meste av areola (det mørke området rundt) være inne i barnets munn. Barnet holdes godt inntil deg slik at barnets kinn er tett ved brystet, og barnets mage er vendt inn mot din mage. Da blir heller ikke brystet så lett sårt. Dette gjelder uansett hvilken ammestilling du velger. Fint om barnet får suge til det selv slipper brystvorten. La det gjerne rape litt og legg det deretter til det andre brystet. Etter ammingen er det lurt å klemme ut en dråpe morsmelk som smøres på brystvortene og la det lufttørre. Vær uhyre varsom og kritisk til rådene du kan få om å smøre brystvortene med salve. Det finnes ingen dokumentasjon for at dette hjelper på sårhet, snarere tvert om!
Lekker du mye, så skift ofte. Det er viktig å være varm og tørr. Ammeinnlegg av papir bør du ikke bruke dersom du har tendens til såre brystvorter. Derimot anbefales ammeinnlegg i ubehandlet lanolin-ull eller kokvaskede gaskluter og bomullslommetørkler.
Utdrivningsrefleksen
Mange kvinner merker utdrivningsrefleksen som prikking og stramming i brystet. I tillegg ser du at brystvorten strutter mer frem, og kanskje begynner det å dryppe fra det brystet barnet ikke suger på.
Utdrivningsrefleksen kan hemmes hvis du er sliten, irritert, sint, redd eller lei deg. Da får ikke barnet så lett i seg den melken som er i brystet. Ikke gi opp! Ofte hjelper det med litt ro og litt godt å drikke. Kan hende har du hatt mange besøk og er sliten? Forsøk å begrense dette om du kan. Be om hjelp om du ikke greier å si fra selv.
Er barnet urolig, forsøk å roe det og vær rolig og tålmodig selv. Bytt gjerne bryst flere ganger inntil refleksen starter. Det kan også hjelpe å kile, dra og rulle forsiktig på den brystvorten som barnet ikke suger på.
Stol på deg selv
Det vanskeligste for en nybakt mor kan være å stole på seg selv og sine egne vurderinger – især om det er mange rundt som gir ulike råd. Husk derfor at det er ditt barn, og de følelser og vurderinger du gjør, er som oftest de riktige for deg og for barnet. Stol på deg selv! Det er det beste utgangspunkt for å lykkes. Har du behov for støtte eller hjelp, så kontakt en av oss. Vi er mødre som selv har ammet, i tillegg er vi godkjente ammehjelpere.
Kontakt AMMEHJELPEN for råd og veiledning om amming. Det fins ammehjelpsgrupper i alle landets fylker. Hvis du vil vite om det er ammehjelper nær ditt hjemsted, kan du undersøke på fødeavdelingen, hos helsesøster eller se i telefonkatalogen. Eller du kan kontakte Ammehjelpens Opplysningskontor 2421 Trysil. Tlf. 62 45 52 51. Telefaks 62 45 51 05. Du finner oss også på ammehjelpen.no
