Det er ofte foreldrene som oppdager de første tegn på senskader hos for tidlig fødte barn. Da er det viktig at de beskriver problemene så tydelig som mulig for helsesøster eller annet helsepersonell, slik at det er mulig å gå hjelp og eventuelt videre henvisning til spesialisthelsetjenesten.
– Ikke gi opp! Stå på til du når fram. Vi vet at jo tidligere barnet får hjelp, jo større er sjansene for å kunne snu en uheldig utvikling, sier helsesøster Unni Tranaas Vannebo. Hun er ansatt ved Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, RBUP Øst og Sør og er også tilknyttet Prematurforeningen som fagperson.
Barn med svangerskapsalder mindre enn 28 uker, eller fødselsvekt under 1000 gram, anbefales oppfølging fra spesialisthelsetjenesten til barnet er 5 år gammelt.
– Heldigvis går det bra med de fleste, sier Tranaas Vannebo.
Les også:
Premature Sofie overlevde – mot alle odds
Rundt 16 prosent overlever i uke 23
Adrian ble født i uke 23: Krevde å bli satset på
Ofte usynlige senskader
Dagens nyfødtomsorg er god både med tanke på å redde de premature, men også med tanke på veien videre. Men det er ikke alt det er like enkelt å gjøre noe med. Risikoen for blant annet alvorligere hjerneskader øker jo tidligere barnet er født. Dette er skader som ofte skylders blødninger i på forskjellige steder i hjernen. Blødningens grad vil sannsynligvis ha noe å si for hvilke skader barnet kan ha fått.
Ofte vises ikke skader som har oppstått under fødselen eller den første tiden før etter noe tid – derav navnet senskader.
Tranaas Vannebo viser til en oppfølgingsstudie av premature som er gjort i Trondheim, hvor premature er fulgt fra fødsel til de nå er over 20 år ( Brobakk, Skranes, Indredavik, Evensenet &al).
– Studien viser at det går bra med mange av de premature barna i studien og at det er ikke de fysiske problemene som er størst. Men mange viser mer problemer knyttet til psykisk helse, blant annet når det for eksempel gjelder engstelse og angst, sier hun.
Mange av premature barn viser økt forekomst av vansker i forbindelse med konsentrasjon og oppmerksomhet. Dette er vist i både norske og internasjonale studier. Mange tror feilaktig at barna er overrepresentert på ADHD-statistikken, men Tranaas Vannebo forteller at de fleste av barna mangler den hyperaktive delen.
– De har heller ADD, Attention Deficit Disorder. De er ikke hyperaktive, tvert imot er disse barna ofte forsiktige av seg. Gjerne engstelige, sårbare og har problemer med oppmerksomheten, sier hun.
Tranaas Vannebo forteller at for tidlig fødte barn som gruppe, er mer forsiktig generelt sett.
