Babyverden plussBabyverden pluss - fødselNår trykketrangen melder seg

Når trykketrangen melder seg

Det er viktig å jobbe sammen med kroppen når trykketrangen melder seg - da har du snart babyen på brystet. Illustrasjonsfoto: iStock
Av Janet Molde Hollund 31730 Sist oppdatert 23.08.24
– Når man går inn i pressefasen og trykketrangen kommer, er det greit å være forberedt på at alt forandrer seg. Fra å ha jobbet med pusten og «tatt imot» rier, er det plutselig en kraft som tar tak i kroppen. De fleste beskriver det som at de må veldig på do for å gjøre nummer to, sier jordmor Ragna T. Larsen.

Når det er full åpning og babyen har rotert helt ned på bekkenbunnen blir det et enormt trykk på endetarmen og trykketrangen melder seg for de aller fleste. Og fra å ha hatt rier i korsryggen og framme under magen, flytter fokuset seg nå nedover mot underlivet.

Kroppen skifter gir

– Plutselig opplever mange fødende at de blir mer våkne, det er mye som skjer i kroppen. Noen har kanskje jobbet mye med pust og avspenning i åpningsfasen, og så kjenner de at det kommer en helt ny kraft. Det kan også komme lyder – lyder som kvinnen slett ikke har bestemt seg for å lage. Kroppen skifter rett og slett gir, sier jordmor Ragna T. Larsen ved MamaStork i Stavanger.

Hun synes det er viktig at kvinner er forberedt på den store forandringen som skjer når pressefasen kommer.
– Mange blir overrasket over vendingen fødselen tar når barnet er klart til å presses ut, sier Larsen.

Før man kommer til dette punktet har livmoren gått fra å være en stor og lukket muskel til å åpne seg fullstendig opp.
– Gjennom åpningsfasen går livmorhalsen fra å være en lang og lukket tut, til å flate ut og bli helt åpen. Så endrer livmoren arbeidsstrategi: Fra å jobbe med å dra livmoren oppover hodet til babyen gjennom åpningsfasen, begynner livmoren nå et arbeid hvor den jobber med å presse ovenfra og nedover – slik at barnet kan bli født, sier Larsen.

Hun sier de fleste opplever at utdrivningstrangen som kommer er enorm.
– Du kan sammenligne litt med følelsen i kroppen når du må kaste opp. Kreftene bare kommer, og du kan ikke stå imot. Men når barnet skal presses ut, går kraften nedover i stedet for opp, sier Larsen.

Hodet helt nede på bekkenbunnen

De aller fleste kjenner denne trykketrangen. Det er et kroppslig og tydelig signal.
– Når man aktivt kan begynne å presse, står babyens hode helt nede på bekkenbunnen. Under åpningsfasen roterer barnet 90 grader ned gjennom fødselskanalen, og kommer helt ned på bekkenbunnen. Når babyens hode står der, kan man av og til se hårtustene til babyen stikke ut, hvis den har langt hår på hodet. Skiller man kvinnens kjønnslepper litt, ser man hodet til babyen i åpningen, sier Larsen.

Jordmor gir råd underveis

Selv om det kan være intenst, synes mange det er en lettelse å komme til pressefasen. Fra å ta imot og måtte puste seg gjennom riene, er det nå over på arbeidsintensitet. Fødekvinnen får nå jobbe aktivt med.

Gjennom hele fødselen er det, ifølge Larsen, veldig viktig med et godt samarbeid mellom den fødende, partner og jordmor. Fødekvinnen har rett til medbestemmelse, og kan for eksempel komme med ønsker og forslag til hvilke fødestillinger hun ønsker å prøve. Jordmor kan også foreslå stillingsendringer underveis, hvis hun ser at det kan være en fordel.


Jordmor til stede gjennom hele trykkefasen

Under pressefasen er jordmor til stede hele veien, og guider og hjelper med både pepping og gode fødestillinger. Larsen understreker at mor og barns sikkerhet er fagpersonene på fødestua sitt ansvar.
– Dersom barnet ikke har noen elektronisk overvåking, lytter vi mye oftere på babyens hjertelyd i pressefasen – vi lytter etter hver ri, sier Larsen.

For det er en påkjenning for barnet å bli født. I utpressingsfasen utsettes også babyen for massive krefter.

To skritt fram, ett tilbake

– Mange tenker på et tidspunkt i pressefasen at de ikke orker mer, at det ikke går. Men det går framover – det går bare litt og litt om gangen. Under mesteparten av pressefasen er det to skritt fram, og ett tilbake. Det er et veldig bra design, for da vennes huden til å bli tøyd. Det kan typisk være ett minutt pressrie, etterfulgt av tre minutter pause. Selv om det kjennes som om ingenting skjer, ser jordmoren at babyen kommer litt og litt lenger frem for hver eneste pressri, sier Larsen.


Kroning – «ring of fire»

Babyen glir altså mye fram og tilbake under pressefasen. Til slutt kommer den til et punkt hvor hodet ikke går tilbake igjen. Det kalles på fagspråket for kroning, men du har kanskje også hørt at det snakkes om «burning sensation» og «ring of fire».

– Alt sprenger på, og det kan være veldig intenst. Men når du har kommet så langt, er det viktig å huske at du nesten er i mål. Babyen fødes da i løpet av en ri eller to, sier Larsen.

Når hodet kroner blir du som regel også bedt om å holde igjen.
– Jordmor ber deg gjerne om å stoppe opp og ikke presse. I stedet må du bruke pusten for å komme deg gjennom rien. Når hodet, skuldrene og kroppen fødes langsom og kontrollert er det mye enklere for huden å «henge med», sier Larsen.

Ofte kommer hele babyen ut i én pressri. Andre ganger fødes hodet først, og så må man vente på neste ri for å føde kroppen.
– Da kan mor ta hånden ned og kjenne på hodet til babyen, sier Larsen.


Etter én times aktiv trykking gjøres status

Når du skal presse ut babyen, har du ifølge retningslinjene for fødselsomsorgen en time på deg. Er ikke babyen født innen den tid, gjøres det opp status.
– Sammen med jordmoren gjør en fødselslege en vurdering basert på flere ulike faktorer. Det undersøkes hvordan babyen har det, den lilles hjertelyd, hvor god progresjon den fødende har når hun trykker og hvor lenge hun har vært i fødsel, sier Larsen.

Dersom alt er fint, sier Larsen at man noen ganger kan fortsette litt til.
– Kanskje kan det hjelpe å bytte stilling. Andre ganger kan det hende at man prøver med ekstra hjelpemidler, som sugekopp, for å hjelpe barnet ut, sier Larsen.

Pressetid – ulik for førstegangs- og flergangsfødende

Tiden man bruker på å presse ut babyen er ulik for første- og flergangsfødende.
– Mens førstegangsfødende kan bruke opp mot en time, kan ofte en flergangsfødende trykke ut babyen på to-tre skikkelige pressrier, sier Larsen.

Gjennomsnittstiden for en førstegangsfødende er 46 minutter, mens flergangsfødende gjerne bruker 10-15 minutter.


Intenst arbeid

Jordmoren sier man kan tenke på en fødsel som en arbeidsøkt.
– Det er mye power i pressrier, og det blir som intervalltrening. Kvinner i pressefasen jobber hardt, de blir røde i kinnene og svetter, sier hun.

Jordmor vil være en guide gjennom fødselen, og kan komme med tips til fødestillinger og hva som skal til for å få framgang i fødselen.

Når man trykker handler det om å krølle seg sammen – man skal fram og ned i kroppen i stedet for å strekke seg ut.
– Hvis man blir overrumplet over alle kreftene, kan noen prøve å trekke seg bort – og dermed lukke bekkenbunnen og skape mindre plass. Det er ikke bra for framgangen i fødselen, sier Larsen.

Når trykketrangen kommer for tidlig

Noen kjenner trykketrang før de har full åpning.
– Hvis dette er tilfelle, vil jordmor kanskje be deg om å jobbe med pusten og ikke presse. Det kan være veldig utfordrende å holde igjen, så da er det viktig å følge rådene jordmor gir underveis. Det blir et tatt samarbeid om å ri over trykketrangen og jobbe videre med å få full åpning og baby på bekkenbunnen.

Hvis man ikke kjenner pressriene

Dersom du har epiduralbedøvelse under fødselen, kan man ofte regne med litt lenger trykketid. Det kan også gjøre at trykketrangen ikke er så tydelig.
– Noen ganger siger epiduralvæske lenger ned i ryggraden, slik at den også bedøver nerver som går fra ryggen til mellomkjøttet. Du har pressrier, men kjenner ikke like godt når de kommer. Da er du avhengig av at noen kjenner på og følger med på magen din, og kan si fra når pressriene kommer. Da må du typisk presse mer på viljen, jordmor blir en tydelig guide her, sier jordmoren.

Snart får du møte babyen

En fødsel kan gå alle veier. Men en ting er helt sikkert – når du først kommer til pressefasen, er det ikke lenge til du får treffe babyen din. Noen presser et par rier, andre langt over en time, andre igjen får hjelp av en sugekopp eller tang, og noen trenger keisersnitt – selv etter lang tids trykking. Uansett så er det ikke lenge igjen når trykketrangen banker på døren.

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: