Hvilken type donor?
Dersom kvinnen ønsker å bestemme selv hvem som skal bli barnets biologiske far, må hun dra til andre land som tillater dette for behandling. Mange reiser til Danmark. Der kan en velge donor selv, og en kan også velge om det skal være kjent eller ukjent donor.
Ønsker man assistert befruktning i Norge, får ikke kvinnen selv bestemme hvem som skal bli barnets biologiske far. Det er heller ikke lov med ukjent donor. Ifølge Bioteknologiloven §2-10 er det behandlende lege som skal velge egnet sæddonor.
I et rundskriv fra Helsedirektoratet står det at «behandlende lege bør velge en donor som i størst mulig grad ligner på foreldrene som mottar behandlingen. Det er ikke anledning til å velge donor ut fra andre egenskaper. I praksis vil behandlende lege henvende seg til en egg- eller sædbank for å få utlevert egg eller sæd fra en egnet donor».
Fertilitetsspesialist Jon Hausken ved Klinikk Hausken har i en artikkel på Babyverden fortalt at Helsedirektoratet har kommet med en åpning for at kvinnen eller paret selv kan plukke ut tre aktuelle kandidater som hun/de ønsker.– Da er det opp til meg å velge en av disse, og dette skjer tilfeldig. De får ikke vite hvem av dem som ble valgt, sier Hausken.
– Ved å ha krav om åpen donor og de retningslinjene som finnes i Norge, er det sterke føringer fra staten om hvordan de mener det bør være – av hensyn til barna, sier Teigland.
Barnet skal vite om sitt opphav
Barn som blir til ved hjelp assistert befruktning og donor i Norge, har rett til å vite om sitt genetiske opphav. Fra 1. juli 2020 har foreldre en lovbestemt plikt til å fortelle barnet at det har blitt til ved hjelp av en donor.
Rett til informasjon
Barn som er født etter assistert befruktning med donorsæd eller donoregg utført i Norge etter 2005 har rett til informasjon om donorens identitet.• Personer født etter behandling med donorsæd utført mellom 1. januar 2005 og 31. desember 2020 kan få informasjonen når de har fylt 18 år.• Personer født etter assistert befruktning med donorsæd eller donoregg utført etter 1. januar 2021 kan få informasjonen når de har fylt 15 år.Det er bare barnet som har rett til informasjon om donors identitet. Andre har ikke rett til å få informasjon om donors identitet fra dette registeret.
Viktig med gode folk rundt seg
Blant kvinner som velger å bli solomødre erfarer Teigland at mange opplever positive sider ved å være alene. Samtidig er det kanskje noen ting man skulle ønske å diskutere og dele med noen som stod familien og barnet ekstra nært.
– Generelt i livet er det verdifullt å kunne dele tanker og følelser med andre. Som gravid dukker det gjerne opp ting man lurer på. Fokuset vil kanskje i større grad flytte seg fra selve prosessen med å bli gravid til spørsmål om fremtiden og hvordan det er å bli forelder, alene, sier hun.
Teigland mener det er viktig med et nettverk.– Vi er ikke bare foreldre på de gode dagene når sola skinner. Vi trenger et nettverk for livet generelt. Og hvem man har rundt seg og får støtte av, kan ofte forandre seg gjennom ulike livsfaser. Nettverk er levende produkter, påpeker hun.
Hun har inntrykk av at solomødre legger til rette for at barna skal få et bredt spekter av personer rundt seg. Det kan for eksempel være mannlige venner som kan fungere som mannlige rollemodeller. Andre venner og besteforeldre kan også være gode å ha.
Det kan også være fint for mor å kjenne andre som også har valgt å starte familie alene. De vet hva hun står i, og kan dele av sine erfaringer.– Det kan være lurt å ha noen å støtte seg til i både emosjonelle, sosiale og økonomiske spørsmål, sier Teigland.
Ingen vet med sikkerhet hva de går til i livet. Teigland sier at enkelte ting kan være mer sårbart når man er alene, som for eksempel å håndtere sykdom eller andre livsbelastninger som barna eller moren selv erfarer.
– Noen velger å ta en direkte samtale med noen i nettverket om aktuelle og konkrete løsninger for barna dersom moren blir alvorlig syk eller går bort, forteller hun.
Ta bevisste valg
Teigland er klar på at det ikke er noen oppskrift på hvordan solomødre bør gå fram, men tror det er viktig å tenke gjennom hvordan valgene som tas vil prege familielivet.– Det kan være nyttig å anerkjenne at valg som tas får betydning for barnets liv. Dersom man har et avklart forhold til egne valg, kan det være lettere å ha gode samtaler med barnet om historien om hvordan det ble til. Ved å la dette være en åpen samtale og prosess gjennom livet til barnet, kan det styrke barnets identitetsutvikling, sier Teigland.
Hun sier man også må være forberedt på spørsmål fra egne barn og gi dem svar de forstår.– Noen spør lite, mens andre barn spør mye. Slike samtaler kan komme både tidligere og senere enn man selv hadde forventet. Barna trenger å få svar de selv kan bruke når andre, barn eller voksne, spør omkring faren deres. På denne måten kan man hjelpe barnet til å bli trygt i formidlingen av hvordan deres familie er, sier Teigland.
Kanskje vil du som mor også endre syn på ting etter hvert som tiden går.– Da er det lov til å være ærlig om at «Jeg tenkte sånn da ...», sier hun.
Noen barn vil kanskje etter hvert ha behov for å ha kontakt med andre donorbarn.– Det finnes forum for donorbarn. Her kan det også dukke opp spørsmål, som om barnet kanskje har halvsøsken de ikke visste om. Her kan mor velge å støtte opp om barnets ønske om å finne ut mer, slik at det blir barnets reise, sier hun.
Når og hvordan fortelle barnet at det er blitt til med donor?
Helsenorge.no har laget en artikkel om hvordan man kan snakke med et barn om at det har blitt til ved hjelp av donor. Her anbefales det å snakke tidlig med barnet om hvordan det ble til, helst før femårsalderen. På den måten blir det en naturlig del av barnets liv og identitet. Det er også større sjanse for at barn under fem år møter informasjonen på en nysgjerrig eller nøytral måte. Og sår du gradvis frø av informasjon fra barnet er lite, vil det ikke ha noe minne om en tid hvor det «ikke visste». Dersom man ikke sier noe, og barnet får vite om donasjonen litt uventet, kan de skade tilliten til foreldrene.
