Babyen viser interesse med kroppsspråkI starten viser babyen at den ønsker kommunikasjon gjennom kroppsspråk. Du kan merke at pusten går raskere, babyen søker blikk-kontakt og veiver med hender og føtter. Etter hvert vil barnet selv lage ulike gurglelyder for å fange oppmerksomheten din.
– Babyer er pre-programmert til å lære språk. Og vi foreldre er nok på en måte pre-programmert til å lære barna språk, sier Melby-Lervåg.
Gjenta babyens lyderBabyene begynner med enkle lyder. I starten kan du gjenta lydene babyen lager.– Herm gjerne etter den lilles lyder, og spill videre på dem. Førspråklig dialog handler mest om lyder, sier professoren.
Det er altså absolutt ingen grunn til å kjenne seg småflau om andre tar deg på fersken i uforståelig babling. Babyen elsker å få respons. De fem første månedene består samspillet hovedsakelig av ansikt-til-ansikt-dialog. Barnet og forelderen ser på hverandre og ”snakker” vekselvis.
Artig samvær med babyen– Kommunikasjon med babyen er altså noe som er naturlig, og bør ikke bli et område til bekymring for foreldre, der man føler man må "prestere". I de fleste tilfeller oppstår denne kommunikasjonen mellom foreldre og barn helt spontant og utvider seg naturlig etter hvert som barnet lærer nye ting. sier Melby-Lervåg.
Hun legger til at du må huske på at det kan ta litt tid før de minste babyene responderer når du prater med dem.
Snakk med babyen om hverdagslige gjøremålMelby-Lervåg sier det kan være lurt å snakke og pludre rundt barnet mens en holder på med ulike gjøremål, som for eksempel når du skifter bleie på babyen. ”Nå skal vi ta av bleien…”– Ikke alle føler at dette er helt dem, men en kan jo venne seg til det – og tenke at dette er noe som kan gi barnet språklige fortrinn, sier hun.
Arv spiller størst rolleMelby-Lervåg sier forskning viser at barnets evne til å lære i stor grad handler om gener.– Vi regner med at mellom 50 og 60 prosent av barnets iboende kapasitet til å lære språk skyldes arvelige faktorer. Men vi kan også påvirke miljømessig, som ved å kommunisere med barnet og etter hvert lese for det, sier hun.
Barna selv er veldig tydelige dersom de ikke er interessert i kontakt.– Da viser de dette med kroppsspråk eller snur seg vekk, sier Melby-Lervåg.
Og hun mener du skal være forsiktig med å presse på barnet noe nytt før babyen er klar for det.
Hva skjer dersom et barn ikke får god språklig stimulering?– Vi har sett at det har negative konsekvenser for barns utvikling dersom foreldre i mindre grad snakker med barna, eller av grunner som sykdom eller rus har vært fratatt muligheten til dette. Men heldigvis skjer dette veldig sjelden, sier Melby-Lervåg.
Kontakt helsestasjon om du er bekymretMerker du etter hvert at du ikke får ønsket kontakt med babyen din, råder Melby-Lervåg deg til å ta dette opp på helsestasjonen.– Det kan være en viktig pekepinn på om barnet utvikler seg som det skal, sier hun.
Lytt til podcast-episode om hva som er normal språkutvikling her:
Babyens språkutvikling:
Nyfødt:Lytte og forstå:- Hører på tonefall og rytme i språketBarnets egen produksjon av språk:- Bruker samme type språk for alle behov
1-3 mndr:Lytte og forstå:- Blir stille når det blir snakket eller smilt til- Foretrekker stemmer i høyt toneleie- Gjenkjenner noen enkle lyder i språket- Ser ut til å gjenkjenne stemmen dinBarnets egen produksjon av språk:- Begynner å uttrykke lyder- Lager lyder som viser at det er tilfreds- Gråter ulikt for ulike behov- Smiler når det ser deg- Babler med enkle vokaler som a og o- Mot slutten av perioden vil barnet svare med lyder når noen snakker til det
4-6 mndr:Lytte og forstå:- Flytter blikket i lydretning- Gir respons på endringer i ditt tonefall- Viser interesse for leker som lager lyd- Viser interesse for musikkBarnets egen produksjon av språk:- Bablingen ligner mer på vanlig språk med lyder som p, b, m eller korte ord som ma-ma- Smiler og ler- Bruker lyder til å markere spenning eller misnøye- Gurgler eller babler i lek alene eller sammen med deg
Kilde: Spedbarnsboken 2024-2025, Sandviks
