Allerede fra 24. svangerskapsuke begynner fosterets hørsel å modnes. Barnet kan altså høre mammas stemme i flere måneder før det blir født, og kjenner den igjen etter fødselen. At noen snakker til babyen i magen kan hjelpe på språkutviklingen.
Du har sikkert hørt om hvordan nyfødte kan kjenne igjen musikk som ble spilt mens de ennå lå inne i mors mage. På samme måte er det også med språk.
– Fosteret er veldig interessert. Enda mer i språk enn i musikk. Det kan virke som om barnet tidlig forstår at språk er viktig, og at det har et kommunikasjonsinstinkt, sier språkprofessor Nina Gram Garmann. Hun jobber ved Institutt for barnehagelærerutdanningen ved OsloMet, hvor hun blant annet underviser i og forsker på barns språkutvikling.
Babyer i magen lærer rytme og tonefall
Er du gravid, er det altså mange gode grunner til å snakke til babyen i magen. For allerede før det blir født, lærer barnet seg rytme og tonefall i språket. Og når de er ute i verden, er de påvirket av det de hørte i magen, skriver Forskning.no i en artikkel om hvordan babyer best lærer språk.
– Ifølge en studie gråter franske barn på fransk. Det er ikke gjort noen studier på akkurat dette i forhold til norske babyen, men også norsk tonefall er spesielt. Så sannsynligvis gråter norske babyer på norsk, sier Garmann.
Språkprofessoren har ikke forsket på tilknytning, men er ikke tvil om at det å prate til magen kan styrke båndet mellom mor og barn. Likevel er det nok ikke avgjørende for at barnet skal få en god språkutvikling.
– Det er veldig bra for barnet om man snakker til det mens det ennå er i magen. Men man MÅ ikke. Babyen kan også høre språk og stemmer ved at mor snakker sammen med andre mennesker, sier Garmann.
Snakk mye med babyen – og i mange situasjonerMen føler du at det er riktig for deg, kan du med fordel venne deg tidlig til å snakke til babyen. For når den først er ute i den store verden, har din innsats en veldig viktig betydning for den lilles språkutvikling.– Det viktigste du kan gjøre, er å snakke så mye som mulig med barnet – i så mange situasjoner som mulig. Du kan fortelle babyen hva dere gjør mens dere gjør det, enten det handler om å skifte bleie, ta et bad eller å spise, sier Garmann.
På den måten får barnet jevnlig høre ord og tonefall.– For mange vil det å prate sånn komme helt automatisk, uten at de tenker over det. Andre trenger kanskje bare å bli gjort oppmerksomme på at det er bra og må venne seg til det. Det er ofte ikke så krevende, sier Garmann.
Babyer er interesserte og lærevilligeIfølge språkprofessoren er babyer veldig interesserte og lærevillige. Garman forteller om et eksperiment med tre dager gamle babyer. Noen var svenske, andre var amerikanske.– Mens babyene fikk sutte på smokk, lot forskerne dem høre begge språkene. De svenske babyene sugde mer intenst på smokkene da de fikk høre amerikansk, for det var de ikke vant til å høre. De var interesserte, og det virket som om de skjerpet konsentrasjonen. Det samme skjedde da de amerikanske babyene fikk høre svensk, sugingen ble mer intensiv, sier Garmann.
Slik snakker du med barnetHvordan snakker man så med et lite, nyfødt barn?– Det er lurt å bruke en lys stemme, for babyer ser ut til å være mer interessert i det. Jeg tror årsaken kan være at lys stemme uttrykker litt glede, noe positivt og bra, sier Garmann.
Ifølge en artikkel på Forskning.no viser en gjennomgang av 88 tidligere studier om lyder i babyspråk at vi snakker til babyer på samme måte over hele verden. «De fant at visse elementer ved babyspråk, som for eksempel stemmeleie, melodi og artikulering er de samme på tvers av de fleste verdensspråkene. Vi snakker altså like lyst, melodiøst, tydelig og tullete på de fleste språk.» Ifølge artikkelen handler det mye om å fange barnets interesse. På norsk kalles dette spedbarnsrettet tale.
Også fedre kan med fordel snakke til barnet med lys stemme, da er det lettere å få respons.
– Hvor bra stemmen man bruker virkelig fungerer, vil man merke på responsen barnet gir, sier Garmann.
Garmann forteller at mødre ofte er flinkere til å bruke lys stemme enn fedre.
Men så må det legges til at de fleste studier på dette handler om mødre og barn. Ifølge forskning.no er det forholdsvis lite forskning på «pappaspråk». En norsk studie viste at fedre endret stemmen når de leste for barna sine.
– Men så har fedre en fordel med sin mørke stemme. Den bærer lengre om det for eksempel skulle være nødvendig å gi en viktig beskjed til et barn, som for eksempel at det skal stoppe om det skjer noe som kan bli farlig. Selv bruker jeg lavere toneleie når jeg skal gi viktige beskjeder til barn som ikke er helt i nærheten av meg, sier Garmann.
Leter etter mønstreGarmann forteller at babyer søker etter lyder og mønstre i språket før de forstår meningen med ord.– Babyene er rundt tre-fire måneder gamle når de begynner å se mønstre, sier hun.
Ifølge en ny studie er rytmen i språket viktigst for de minste babyene. Ved å lytte til hvordan voksne legger vekt på de ulike stavelser i ordene, og hvordan tonefallet stiger og synker, lærer babyene. Bruk av rim og regler kan være bra for å lære dette. Også det å lese sammen med babyen, helt fra starten av, kan gi et rikere språk.– Ved å lese tar man i bruk ord som man gjerne ikke bruker ellers. Ved å lese, bruke rim og regler, får barnet øvelse i å høre etter rytme og lyder, slik at de kan finne mønstre, sier Garmann.
Ifølge Garmann er babyen pluss/minus seks måneder når lydene begynner å bli ord. Når babyen er rundt åtte måneder gammel forstår den sine første ord, og når den er rundt 12 måneder gammel forstår den at ord kan ha en ganske konkret betydning.
Sier ord før de forstår betydningen av dem– Barn kan si ord og lyder som ligner på ord før de forstår hva det betyr. Foreldre blir ofte veldig stolte og begeistret når barnet for eksempel sier «ma-ma» eller «pa-pa». Men det er bare barnet som øver seg på ord og lyder. Ut fra responsen ser babyen at foreldrene blir veldig glade, og kanskje merker de også at hver gang de sier dette ordet kommer samme person. Da lærer barnet at det er ord, forklarer Garmann.
Leker med lyder i språketSpråkforskeren sier at babyer leker med språk og lyder i språket.– Det ble gjort en studie hvor man undersøkte bruk av smokk. Konklusjonen var at smokk faktisk kunne hindre språkforståelse. For man så at når babyer hører ord og lyder, flytter de på tungen som om de skulle ha sagt ordene selv. Med smokk i munnen, eller en finger, fikk ikke barnet den samme øvelsen, forteller Garmann.
Barnet lærer lettere ord dersom det har noe konkret, som for eksempel at det holder en ball mens man gjentar ordet.
Hvordan hjelpe barnet med å lære ord?
– Dersom babyen holder noe i hånden, og noen forteller den hva det er, er det den raskeste måten å lære ordene på. Hvis at barnet holder en ball, så sier foreldrene til barnet at det er en ball.– Se hva barnet er interessert i og peker på. Dersom barnet peker på en bil, bekreft at det er en bil.– Snakk om ting som er i umiddelbar nærhet, for eksempel ting dere leker med eller bleier under bleieskift og sko og bukser når man kler på seg. Det gjør at det blir lettere for babyen å koble lyd til ting, eller lyd til betydning, for å si det mer generelt.
