Babyverden plussBabyverden pluss - babyGravid alene med donor – økonomiske rettigheter

Gravid alene med donor – økonomiske rettigheter

Illustrasjonsfoto: iStock
Av Janet Molde Hollund 78 Sist oppdatert 13.04.25
Noen kvinner velger å bli gravide alene med donor og assistert befruktning. Har de likevel de samme økonomiske rettighetene som andre mødre som av ulike grunner er alene med barn? Vi har spurt Nav.

Kvinner som blir mødre alene med donor kaller seg ofte solomødre. I denne artikkelen har vi fått skriftlige svar fra seksjonssjef Lene Lied i Nav på ulike spørsmål som kan være aktuelle for solomødre.

1. Får «solomødre» de samme økonomiske rettighetene hos NAV?

Solomødre likestilles med andre mødre som er alene med barnet fra fødselen. Det betyr at disse mødrene kan søke om pengestøtte på lik linje som andre foreldre som er alene med barn. Se mer om dette under: nav.no/alene-med-barn#fodsel og www.nav.no/alene-med-barn#penger.

2. Hvordan er det med foreldrepermisjon? Får mor alt når hun ikke har noen andre?

En mor som er alene om omsorgen for barnet og har rett til foreldrepenger, får hele foreldrepengeperioden, inkludert kvoten til den andre forelderen. Dette gjelder også solomødre.

Les mer om foreldrepermisjon her og foreldrepenger her

3. Barnetrygd – blir den som for enslige foreldre? Får de utvidet barnetrygd?

En mor som er alene med omsorgen for barn vil ha rett til å motta utvidet barnetrygd. Utvidet barnetrygd utbetales ikke automatisk, og alle enslige forsørgere må søke om ytelsen. Dette gjelder også for solomødre.

En enslig mor som har barn i alderen 0–3 år og mottar utvidet barnetrygd og full overgangsstønad, vil i tillegg få utbetalt et småbarnstillegg. Småbarnstillegget utbetales automatisk når vilkårene er oppfylt.

4. Overgangsstønad kan være en ting for enslige foreldre i en periode. Er dette noe også solomødre har rett på? Hva med småbarnstillegg?

Solomødre likestilles med andre mødre, og det er ikke et krav at far er kjent.
For å få rett til overgangsstønad, må den som søker være ugift, skilt eller separert og ha aleneomsorg for barn. Det kan gis overgangsstønad i opptil to måneder før fødselen. Stønaden gis som hovedregel i tre år, men kan forlenges for eksempel på grunn av utdanning, sykdom, særlig tilsynskrevende barn m.v.

Fra barnet er ett år, må den enslige moren være i minst 50 prosent aktivitet, det vil si i arbeid, utdanning eller stå tilmeldt som reell arbeidssøker. Stønad kan som hovedregel gis frem til barnet fyller 8 år.

Full overgangsstønad utgjør 2,25 ganger folketrygdens grunnbeløp (1G er 124 028 kroner frem til 1. mai 2025). Dette tilsvare 279 063 kroner i året. Stønaden reduseres med 45 øre for inntekt over ½ G og faller helt bort når inntekten er over 682 000 kroner. Det gis også stønad til barnetilsyn til enslige som er i arbeid. Stønad kan ytes til barnet har fullført fjerde skoleår. Stønaden er 64 prosent av dokumenterte utgifter til barnetilsyn opptil de beløp som Stortinget fastsetter. Det gis ikke stønad til barnetilsyn dersom pensjonsgivende inntekten er større enn 6 ganger grunnbeløpet.

Det kan også gis tilleggstønader til enslig mor som er under utdanning eller opplæring på lik linje med andre enslige foreldre. Dette kan være reiseutgifter, flytteutgifter, utgifter til barnetilsyn og utgifter til læremidler.

Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til utvidet barnetrygd og som samtidig har rett til full overgangsstønad etter folketrygdloven (det vil si ikke har arbeidsinntekt utover 1/2 grunnbeløp), og som har barn i alderen 0 – 3 år, har rett til et småbarnstillegg. Se nærmere om dette under spørsmål 3 – barnetrygd.

Solomødre kan også ha rett til bidragsforskudd hvis vedkommende har en inntekt som er under inntektsgrensen. Det foreligger altså rett til bidragsforskudd også i tilfeller hvor farskap ikke er fastsatt. Les mer om hvordan bidragsforskuddet beregnes her.

5. Hvordan er det i forhold til omsorgsdager? Man må jo søke om ekstra dersom man er aleneforelder, gjelder dette også her?

Det er ingen egne regler for solomødre når det gjelder retten til omsorgsdager. De likestilles med andre foreldre som er alene om omsorgen for barn. Det vil si at de har de samme rettigheter til ekstra omsorgsdager som andre arbeidstakere som er alene om omsorgen etter bestemmelsen i folketrygdloven § 9-6.

6. I veiledere på nav.no var ikke noe alternativ med å krysse av for solomødre. Er dette noe som etter hvert blir et alternativ? Hvis en ønsker å sjekke hvor mye økonomisk en har rett på hvis en er alene, finnes ikke alternativet «barn med donor».

Det finnes ingen særlige regler for denne gruppen når det gjelder retten til stønader. Informasjonen under nav.no/alene-med-barn#fodsel og nav.no/alene-med-barn#penger er gjeldende.

Når det gjelder fastsettelse av farskap arbeides det med å legge ut informasjon tilpasset denne gruppen på nav.no.

7. Får dere noe spørsmål hos NAV fra denne gruppen? Kan de eventuelt få veiledning hos dere for å bli kjent med hvilke rettigheter de har fra NAV?

Ja, vi får spørsmål fra denne gruppen. De kan ta kontakt oss for generell veiledning om hvilke rettigheter de kan ha. Her finner de kontaktinformasjon.

Et godt sted å starte for å finne informasjon om sine rettigheter er disse sidene våre på nav.no:
Alene med barn
Veiviser – Hva kan du ha rett til når du er alene med barn?
– Vi har også en Facebookside hvor vi legger ut informasjon som kan være aktuell for denne gruppen. Den heter “Nav foreldrepenger”.

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: