Helsestasjonen som støttespiller
Swang er ikke i tvil om at foreldre som regel sier at de bruker mindre tid på skjerm i dialog med helsestasjonen enn de faktisk gjør.
– Det er nok mange som ikke vil innrømme hvor mye tid de bruker, hverken for seg selv eller andre, sier Swang.
Hun sier at det nok er noen som er redde for å si det høyt også, i frykt for å få negative kommentarer eller at noen skal gripe inn.
– Vi er ikke ute etter å ta noen. Helsestasjonen er en hjelpeinstans, et sted man kan få råd og veiledning. Ofte strekker helsesykepleiere seg langt for å hjelpe når det trengs. Noen kommer gjerne på ekstra hjemmebesøk også. Målet er ikke å rapportere det videre, men å hjelpe til med å skape positiv endring, sier Swang.
Går vi glipp av viktig samspill?
Hver gang vi stikker nesa i skjermen, forsvinner oppmerksomheten vår bort fra det som skjer rundt oss. Kanskje fanger vi ikke opp de tidlige signalene fra babyen når den våkner, er sulten eller vil være sosial.
– Det har vært mye fokus på de 1001 første dagene, altså graviditeten og de to første årene, og hvor viktige de er som grunnlag for resten av livet. Samspill mellom foreldre og barn er selve grunnsteinen i dette, og det kan ikke sies for høyt at dette tidlige samspillet er enormt viktig, sier Swang.
Babyer har dårlig utviklet syn i starten, og ser tydeligst på avstanden som er mellom armkroken og foreldrenes ansikt, eller fra stellebordet til foreldres ansikt. Begge situasjoner bør benyttes til godt samspill.
– Mange tenker at når barnet får mat, er det opptatt, og man kan fokusere på andre ting. Men ofte er barnet våkent og klart til samspill i disse stundene, særlig etter hvert som det blir eldre. Da er det flott om foreldre kan ha blikkontakt og speile barnet, i stedet for å være utilgjengelig og opptatt av en skjerm, sier Swang.
Barns utvikling, både fysisk og psykisk, skjer i stor grad gjennom samspillet med foreldrene.
– Skjermen stjeler jo fra andre ting. Tid som gjerne kunne blitt brukt til å bli kjent med barnet, lære å tolke ulike typer gråt, til blikkontakt og lek – ting som skal til for at barnet skal bli et robust menneske, sier Swang.
Det viktige grunnlaget
De første par årene av et barns liv er sentrale for å lage et godt fundament for resten av livet. Blant annet er det i denne tiden mye av hjerneutviklingen skjer. I hjernen skal det dannes forbindelser, og disse skapes i samspill med foreldrene.
– Det du mister i dette tidsrommet kan du ikke ta igjen senere. Det er snakk om masseproduksjon av nerveforbindelser, som igjen har noe å si for hvem barnet blir. Derfor tenker jeg at kontakten med barnet er viktigere enn alt annet, og må prioriteres. Ingen dør av at de ikke får scrollet på telefonen, at det ikke er friske blomster på bordet eller at sengetøyet ikke er byttet. Men det kan være skadelig om man ikke får godt samspill. Så kan man alltids være på skjerm og ha det ryddig igjen når barnet blir eldre, sier Swang.
Forskningen er usikker på langtidseffekter av skjermbruk
I studier har man sett at foreldres skjermbruk kan forstyrre samspillet mellom foreldre og barn på kort sikt, men på lengre sikt har det vært vanskeligere å se en tydelig sammenheng.
– At forskning ikke viser dette, tyder bare på at vi ikke har nok forskning på området. Jeg har nylig vært med i et utvalg der en barnenervrolog sa at han ikke var i tvil om at foreldres skjermbruk påvirker barn også på lengre sikt. Så selv om vi ikke kan banke i bordet med forskning ennå, så er det noe vi er ganske sikre på, fordi vi ser det i praksis, sier Swang.
Hun legger til at hun ikke tenker at foreldre aldri kan være på skjerm.
– Jeg tenker det er som med det meste – at det sjelden er bra med for mye eller for lite. Det handler ikke om enten/eller, men om å være bevisst bruken, sier Swang.
Hun synes heller ikke at foreldre skal vente på at forskningen beviser at skjermbruk kan være skadelig for samspillet.
– Det er alltid bedre å forebygge enn å vente og se, og dermed måtte handle i panikk. De fleste nye ting har vi et litt skeptisk forhold til, men ikke skjerm. Den har fått komme ukritisk inn i livene våre. Og det er først nå at mange begynner å bli klar over de negative effektene, sier Swang.
Mange har dårlig samvittighet for egen skjermbruk
De fleste av oss har kjent på det. Vi åpner en app eller nettleser på telefonen, og neste gang vi løfter blikket, har det gått en time. Og hva har vi utrettet? Ofte ganske lite. Kanskje kjenner vi oss selv også dårligere til mote etterpå, etter å ha fått servert andres glansbilder i form av smilende babyer, opplagte foreldre som stolt viser fram hjemmelaget babymat, solbrune kropper på ferie midt på vinteren og generelt mennesker som får til alt vi selv skulle ønske vi klarte.
– Dette kan føre til en ond sirkel av dårlig samvittighet, utilstrekkelighet og skam. Hvorfor får ikke jeg det til når alle andre er så vellykket? Men vi må huske på at vi ikke ser hele virkeligheten i sosiale medier. Det er ingen som får det til hele tiden, og alle er forskjellige – både voksne og barn, sier Swang.
Hun mener at mye annet i hverdagen har fått for mye oppmerksomhet.
– Tenk på hva du vil huske i etterkant. Er det de gode øyeblikkene med babyen, eller om det var rent og ryddig i alle krokene? At dere hadde koselige måltider, eller at maten alltid var hjemmelaget? Hvis man er sliten, må andre ting vike, ikke samspillet med barnet, sier Swang.
Øker skjermbruk risikoen for fødselsdepresjon?
Det er ikke til å legge skjul på at forskning også har vist at mye skjermbruk ikke bra for oss voksne heller, men kan gå utover psyken. Så kan den være direkte skadelig?
– Vi vet hva som kan forebygge depresjon. Struktur, frisk luft, fysisk aktivitet, gjøre noe hyggelig og ikke minst, – nok søvn, vil kunne redusere risikoen for depresjon. Så om man i stedet for å ta seg en kort luftetur heller blir sittende og scrolle, er det naturlig å tenke at det ikke vil hjelpe. Eller at man sitter oppe og ser på mobilen i stedet for å legge seg tidlig nok til å få nok søvn til å håndtere nattevåk og tidlige morgener med babyen, sier Swang.
Hvor lenge skal barnet beskyttes mot skjerm?
På kontrollene ved 2 og 4 års alder snakker man ikke bare om foreldres skjermbruk, men også barnets. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) skal barn under 2 år ikke ha noe tid på skjerm, og barn under skolealder kun helt korte perioder.
– Ja, rådet er å holde barna vekke fra skjermen. Den gir ikke barna noe. Jo lenger man klarer å holde barnet unna i småbarnsalder, jo bedre. Noen er redde for at barnet ikke skal henge med om de bruker skjerm i barnehagen, men det trenger de ikke å bekymre seg for. De fleste tar det fort når den tid kommer. Det er mye viktigere at barn lærer seg samhandling og språk, sier Swang.
Hun ønsker at foreldre skal tenke på det litt på samme måten som med sukker.
– Mange tenker at de ønsker å holde barnet unna søtsaker så lenge som mulig fordi det ikke er sunt. Det blir på samme måte med skjerm, sier Swang.
Barn lærer ikke av skjerm, men bøker
Noen tenker at det er greit å parkere barnet foran skjermen hvis det de ser på er av god kvalitet og handler om ting barnet bør lære – som farger, telling og klassisk musikk. Vet vi at barn lærer noe av dette?
– Å lese for barn er viktig. Og nå leser foreldre mye mindre for barna sine enn de gjorde før. Det får konsekvenser for ordforrådet og språkutviklingen. Å sitte i foreldrenes fang og bli lest for er både en fin kosestund, en fin måte å finne roen på, og viktig læring. Dessuten skaper det tilknytning og trygghet, som igjen fører til mindre gråt, frustrasjon og uartig atferd når barnet blir eldre, sier Swang.
Hun legger til at det ikke er snakk om å sette seg ned og lese et langt eventyr for en liten baby, med mindre babyen tydelig viser at den ønsker det.
– Ofte begynner man med enkle pekebøker med lite tekst og hvor man selv kan bygge ut om barnet er interessert. Det er snakk om noen minutter om gangen i starten, og så utvider man etter hvert som barnet blir eldre. Da øver man opp konsentrasjonen, sier Swang.
Hun sier at om man ser barnets signaler tidlig, og roer ned med en bok, en klem eller en liten prat, så kan mye sutring og klaging unngås.
– Det virker som om mange foreldre legger sin lit til barnehage og skole når det kommer til alt barnet skal lære, men særlig lesestunder tidlig legger et viktig grunnlag for å kunne konsentrere seg og utvikle fantasien, sier Swang.
Hun mener at mange tolker det dithen at barn som er ukonsentrerte har ADHD, men Swang mener at det langt ifra alltid er slik.
– Hvis barn aldri har lært å regulere egne følelser og har fått øve på konsentrasjon, kan man jo heller ikke forvente at de skal mestre det i barnehagen og skolen, sier Swang.
Ikke alltid så mye som skal til
Å kutte mye i egen skjermtid kan være en utfordring for mange. Kanskje er løsningen å ta det gradvis, og gjerne legge en plan for det.
– Bruk helsestasjonen som en støttespiller her. Små grep i hverdagen kan utgjøre en stor forskjell, og du opplever ofte raskt bedring i samspillet med barnet, sier Swang.
Og når mobilen får mindre plass i hverdagen til foreldre, smitter dette som oftest over på barnets skjermtid.
– Det kan bli en fin vinn-vinn-mulighet for hele familien, avslutter Swang.
