La barnet være del av fellesskapet rundt måltidet
Hun sier at det er noe som ofte tas opp på helsestasjonen i diskusjon rundt skjermbruk.
– Vi snakker alltid om måltidsituasjonene, og ser at det dessverre ikke er uvanlig at man ikke spiser sammen. Barn i barnehage- og skolealder har ikke så mange sosiale arenaer der alle i familien er samlet i løpet av en dag. Vi råder til å bruke god tid på måltidet. Å la barnet delta så snart det er stort nok, og få gode tilbakemeldinger. Det er ikke så mye som skal til før man føler at man er en del av et team, sier Swang.
Og akkurat følelsen av å bli sett, å være en del av et fellesskap og få god tilbakemelding, mener Swang er nyttig for at barnet skal bli mer selvstendig.
– Vi ser at det snakkes mye om at ungdom og unge voksne ikke er robuste nok nå. At de ikke har fått klare ting selv. Dette grunnlaget legges tidlig, ved å la barnet prøve selv, og feile noen ganger før det får ting til. Det krever tid og tålmodighet, men vil lønne seg senere, sier Swang.
Felles måltider er investering i barnets framtid
Swang mener at barnet gjerne så snart det kan sitte selv bør være med på ett eller flere av familiens måltider.
– Å få ta del i felleskapet rundt middagsbordet er viktig læring for barnet. Det er kanskje ikke her barnet spiser mest mat, men det lærer om familien og seg selv som del av familien. Familier som spiser sammen uten forstyrrelser snakker ofte godt sammen, sier Swang.
Det er kanskje ikke det første man tenker på med en baby i hus, men man legger til seg vaner tidlig i familielivet –– vaner som ofte varer. Familier som er vant med å spise sammen, fortsetter gjerne med det. Etter hvert kan barnet selv bidra mer, med fortellinger om ting som skjedde i barnehagen eller på skolen.
– Felles måltider med slike samtaler er det mest forebyggende tiltaket vi kan gjøre med tanke på barns psykiske helse. Faktisk er det et kriminalitetsforebyggende tiltak, sier Swang.
Ut på tur – med telefonen i hånden?
Vi ser det ofte – mødre på trilletur med blikket festet i mobilen, og/eller med hodetelefoner eller ørepropper med musikk eller annet. Så lenge barnet sover og du hører hvis det gråter og får med deg viktige lyder fra omverdenen, kan det være greit.
– Babyen tåler at du ikke hører det første knystet iblant, men om det er sånn at det må gråte lenge før det blir hørt og møtt, kan det bli problematisk. Og man bør unngå å gjøre dette i starten, for det tar tid å bli kjent med babyens ulike typer gråt. Om ørene er opptatt med andre ting, er det fort gjort å gå glipp av nyansene, sier Swang.
Og når babyen er litt eldre og er mer våken på tur, mener Swang at foreldre i større grad bør velge vogner som er vendt mot dem, ikke fra.
– Små barn trenger å se forelderen på tur. Å ha barnet vendt mot deg gir også mange gode anledninger til samspill og å snakke om det dere ser på tur. Det er bra for språkutviklingen. «Dette er et tre», «Oj, nå regner det», «Nå går vi hjemover». Når man snakker med barnet på tur, skjer det mye fin samhandling, sier Swang.
