Barna blir urolige
Helsedirektoratet anbefaler at barn under to år ikke skal bruke skjerm i det hele tatt. Men helsemyndighetene er også opptatt av å gjøre foreldre bevisste på egen skjermbruk. Helsesykepleiere tar opp temaet skjerm- og mobilbruk på flere av konsultasjonene på helsestasjonen, og snakker med foreldrene om hvordan avbrytelser, økt distraksjon og mindre oppmerksomhet til barnet kan påvirke samspillet med de små.
– Jeg vil kalle skjermbruk for mikrokontaktsbrudd. Det er brudd i kontakten med barnet fordi foreldrene ser på skjermen. Barnet klarer ikke å forstå hvorfor det ikke oppnår kontakt med mor eller far, og det blir veldig urolig, sier Melinder.Sammen med Ida T. Tidemann gjennomførte hun i 2022 et eksperiment på Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo. Omsorgspersonen ble bedt om å se på mobiltelefonen sin, som var plassert nedenfor og ved siden av barnets ansikt. I løpet av ett minutt endret barna radikalt atferd.
I en ytring på psykologisk.no beskriver hun det som skjedde slik:«I løpet av ett minutt, hvor omsorgspersonen ble bedt om å se på sin mobiltelefon som var plassert nedenfor og ved siden av barnets ansikt, endret barna radikalt atferd. Fra å ha samspillet med omsorgspersonen med smil og blikk, utviklet spedbarna et tydelig minket positivt engasjement og en klar økning av negativ observerbar atferd.
Denne manglende oppmerksomheten fra omsorgspersonens side virket å bryte den finstemte synkroniseringen av samspillet, og resulterte i umiddelbart stress og ubehag i barnet.»
Helsedirektoratet ønsket oversikt over forskning
I 2022 kom rapporten «Foreldres bruk av mobile skjermer og samspill med barn 0-6 år». Den ble laget av Folkehelseinstituttet (FHI) på oppdrag fra Helsedirektoratet. Målet var å få en systematisk oppsummering av forskning som kunne si noe om hvilke konsekvenser foreldres skjermbruk i samvær med små barn kunne ha. Hva gjorde skjermbruk med foreldres sensitivitet, samspill med barnet, tilknytning og utvikling?
Helsedirektoratets ønske var å gi relevant informasjon til ansatte ved helsestasjonen og andre som skulle veilede foreldre om bruk av mobile skjermer i samvær med barn. Prosjektet ble ledet av forsker Heid Nøkleby.
– Vi gikk bredt ut for å finne tilgjengelig forskning. Da alle kriteriene var oppfylt, satt vi igjen med 20 studier som ble inkludert, forteller Nøkleby ved FHI.
Studiene var fra ulike situasjoner hvor det er samspill med små barn: amming, lek og læring.– Alle studiene målte konsekvenser på kort sikt og så på hva som skjer når en forelder bruker mobiltelefon mens den er sammen med barn. I flere studier viste resultatene at barn blir usikre når det blir brudd i kommunikasjonen. Barnet forstår ikke hva som skjer, blir stresset og viser det blant annet gjennom kroppsspråk, sier Nøkleby.
Babyer viser lik reaksjon som i forskning på 70-tallet
Hun er ikke spesielt overrasket over dette. Allerede på 1970-tallet viste de såkalte «still face»-eksperimentene at små barn ble fortvilet når de ikke fikk respons fra mor. Eksperimentene foregikk slik at mor først snakket og kommuniserte med babyen. Så snudde seg litt, og da hun igjen så på babyen, hadde hun et helt nøytralt ansikt. Hun ga ingen respons på noe av det barnet forsøkte å formidle. Videoer viser barn som prøver alt de kan for å få mors oppmerksomhet, både med lyd og kroppsspråk. Noen tar usikre blikket bort fra mor, før de prøver på nytt.
– Noen av studiene vi tok med i oppsummeringen lignet på litt «still face». Men i stedet for å snu seg bort og så tilbake med et nøytralt/ikke-kommuniserende uttrykk, så så/leste/kikket foreldrene på mobiltelefonen. Barnas reaksjoner var ganske like, sier Nøkleby.
Også Melinders studie brukte lignende forskningsmetoder. Studien var ikke ferdig da FHI gjorde sine søk til oppsummeringen, og var derfor ikke med i rapporten.
Forskning viser påvirkning på kort sikt
Rapporten viser at det er usikkert hvilken virkning skjermbruk i forbindelse med ammesituasjoner har, på grunn av måten studiene var utført på. Også ved studier som hadde forsøk på lekeplasser og kafeer, kunne de ikke utelukke at også andre ting kunne virke inn på forskningsresultatene. Klarest var resultatene på studier om lek og samspill – disse kunne vise at foreldres skjermbruk hadde påvirkning.
– Vi snakker om påvirkning på kort sikt. Det er snapshots av situasjoner, øyeblikksbilder av her og nå. Det er brudd i kommunikasjonen, og barnet reagerer på at omsorgspersonen plutselig er utilgjengelig. Men vi kan ikke på grunnlag av disse studiene slå fast at dette vil føre til en skjevutvikling og at det påvirker barnet på lengre sikt. For å finne ut av langtidsvirkninger, trengs mer forskning, sier Nøkleby.
Trenger mer forskning for å se langtidsvirkninger
Hun tror det kan være mer utfordrende å forske på hvilken påvirkning foreldres skjermbruk kan få på lang sikt.– Man kan ikke gjøre de samme eksperimentene, og det vil etter hvert være flere ting som virker inn på samspillet. Over tid vil for eksempel oppdragerstil, foreldres væremåte og andre ting i omgivelsene også spille inn, sier Nøkleby. Derfor må man se disse resultatene i sammenheng med annen forskning på barns utvikling, påpeker hun.
Hvem som forsker, tror hun også kan få innvirkning på resultatene.– Ulike forskere vil se på ting med ulike perspektiv. En medieforsker vil kanskje være mer opptatt av hvilke muligheter skjermbruk kan gi, mens Helsedirektoratet gjerne ser på hvordan skjermbruk påvirker kognitivt og emosjonelt, og hvilke følger det kan få for samspill, utvikling og tilknytning, sier Nøkleby.
Foreldres respons viktig for babyers mestringsfølelse
Melinder påpeker hvor viktig det er å bygge en god relasjon til barnet – helt fra begynnelsen av.– Barn går gjennom mange utviklingstrinn, som for eksempel å lære å rulle, krype og gå. Barn er veldig selvopptatte når de får til noe. Mestrer de noe nytt, føler de seg bekreftet hvis de får respons på det de får til. Dersom barnet ikke får noen respons, fordi den voksne sitter på mobilen, uteblir dette. Det kan ta vekk noe av barets motivasjon, sier hun.
– Så argumenterer noen med at før i tiden leste mor eller far avisen, og da fikk de heller ikke med seg alt barnet gjorde.– Ja, de leste avisen. Men når de var ferdige med avisen, brettet de den sammen og la den bort. Så var de tilgjengelige igjen. Nå er man liksom der hele tiden, men er kanskje ikke til stede likevel. Mobilen er med over alt – i lommen, i hånda, ved siden av oss både på badet og soverommet. Da er det fort gjort å la blikket gli til siden, sier Melinder.
– Er disse mikrokontaktsbruddene mindre farlige når barnet er litt større?– Jeg vil si disse kontaktsbruddene ikke er heldige noen gang. Det er viktig å være tilgjengelige for barna også når de blir større. Men man kan jo si at babytiden handler om å bygge opp en god relasjon. Barnet skal lære samspill og dialog med andre. De skal lære om turtaking. Det legger et viktig grunnlag for all videre kommunikasjon. Det er viktig å ikke signalisere at mobilen er viktigere enn barnet, avslutter hun.
