Gode relasjoner gir bedre helse og livskvalitet
Matheasdatter ønsker å inspirere mennesker til å bygge gode relasjoner mellom generasjoner. Hun mener alle i familien har mye de kan lære av og gi til hverandre.– Forskning fra Harvard viser at gode og nære relasjoner utgjør den store forskjellen i helse og livskvalitet. At vi har ett eller flere mennesker som vi vet vil være der for oss, sier hun.
Selv ble Matheasdatter bestemor samtidig som hun fylte 50. Flere mente at hun var ung til å få barnebarn, og noen spurte om hun ikke følte seg gammel.– Jeg opplever det helt motsatt – jeg synes barnebarna holder meg ung. Rollen som bestemor gir også en utrolig mulighet til å være sammen med barna på en annerledes måte. Jeg er ikke ansvarlig for alt de små skal og trenger. Men jeg kan lære dem mye, leke med dem og oppleve nærhet, for eksempel ved å ha de små på fanget og lese for dem. Jeg kan tenke over hva jeg ønsker å gi videre til en ny generasjon, sier hun.
Som besteforelder mener hun at man også får en ny rolle i forhold til egne barn.– Du kan ha en støttefunksjon hvor du kan være der for barna med praktisk hjelp, gode råd og følelsesmessig støtte – alt etter hva de har behov for. Det er flott å se egne barn bli foreldre, sier Matheasdatter.
Savn når forholdet til foreldre er vanskelig
Mange familier finner en fin balanse i hvor mye de er sammen med besteforeldrene, og har en forståelse av hvor mye de ulike generasjonene kan forvente av hverandre. Men noen opplever at de skulle ønske at situasjonen var annerledes.
– Det er ikke alltid like lett å ha et godt forhold til besteforeldrene. Noen ganger har det ikke vært så bra i opprinnelsesfamilien. Det er kanskje en historie med konflikter eller samlivsbrudd, ting som kompliserer forholdet mellom foreldre og barn. De som ikke har noen å lene seg på når de går inn i foreldrerollen, opplever ofte et stort savn, sier Matheasdatter.
Prioriter mennesker som vil dere godt
Det kan gå med mye tid og krefter hos vordende og nye foreldre som ønsker og trenger gode besteforeldre til barnet sitt. Matheasdatter sier mange gjør mye for å tilpasse seg.– Men jeg opplever også at mange bruker for mye krefter på å prøve å få til noe som ikke er liv laga. Da kan det være mer fruktbart å bruke kreftene på sin egen, nye familie, og det livet man ønsker å skape der. Det er viktig å reflektere over hvordan man ønsker å ha det i eget liv, sier hun.
Når man får barn, er det flere personer man må forholde seg til. Besteforeldre er både ens egne foreldre og svigerforeldre. I tillegg er det kanskje noen bonusbesteforeldre.– Om noen av dem oppleves veldig vanskelige, så er det forhåpentligvis i alle fall en person som du opplever som bra. I slike tilfeller vil jeg råde deg til å konsentrere deg om de personene som er bra for deg, og de relasjonene som det vil komme noe godt ut av. Det er viktig å være knyttet til noen som er der for oss og liker oss – akkurat som vi er, sier Matheasdatter.
TIPS!
Vi mennesker har en tendens til å se det vi mangler, det andre ikke gjør og det vi irriterer oss over. Se heller på det du har, det andre gjør for deg og gir deg.
Snakk sammen om forventninger
Egne foreldre kan være viktige støttespillere når man får barn – både følelsesmessig og praktisk. De fleste har nok en forestilling over hvordan de ønsker forholdet skal bli, men det er ikke alltid virkeligheten lever opp til forventningene. Kanskje kunne noen ønske at besteforeldre stilte mer opp.– Dersom dere ønsker eller håper at egne foreldre skal være mer delaktige, ville jeg prøvd å sette meg ned og snakke med dem. Ikke klaget over ting som ikke fungerer, men framhevet alt som er fint – og hva man er takknemlig for ifra egen barndom. Si gjerne hva du/dere trenger. Vi tror ofte at alle ser hva vi trenger, men det er ikke slik. Noen kan faktisk også være redde for å forstyrre, sier Matheasdatter.
Hun synes ikke man skal komme med en superlang liste over ting som man ønsker fra besteforeldrene. Men kanskje spørre om de tror det kan være aktuelt å hente barnet i barnehagen en gang i uka, eller passe det noen ganger.– Det er fint om man kan samtale om det uten å ha en anklagende tone, for ellers går den andre parten fort i forsvar. Spør gjerne også den andre veien – er det noe besteforeldrene ønsker fra dere? For mange besteforeldre føler at det bare blir krevd ting av dem – kanskje også uten at de får noen takk for det de gjør. Ingen liker å bli tatt for gitt, sier Matheasdatter.
Snakk sammen om hva som er greit og ikke
Noen blir glade dersom svigermor for eksempel kommer hjem til familien og hjelper med klesvask, mens andre kan oppleve det som utidig innblanding. Folk er forskjellige, så det er viktig med kommunikasjon. Ikke bli fornærmet om andre ikke har de samme ønskene som deg. Ikke gi for bastante råd.
Eldre besteforeldre
Selv om mange synes det er fantastisk å bli besteforeldre, forstår hun også de som kan synes det er travelt og slitsomt. Gjennomsnittsalderen på førstegangsfødende har bare gått oppover de siste årene, og det betyr at mange også er godt voksne før de får barnebarn. Mange er dessuten fortsatt opptatt med egen yrkeskarriere.– Å passe på barn under ett år kan være veldig krevende. De vil ofte ha melk av mammaen sin, og det er et tilknytningshierarki. Det er ikke alltid like lett å roe ned barnet på samme måte som foreldrene klarer. Når barnet blir større, vil de aller fleste oppleve det enklere og også veldig fint å ha tid med barnebarna alene, sier hun.
Vis raushet overfor hverandre
I parterapi møter Matheasdatter også småbarnsforeldre som har uenigheter seg imellom. De liker at besteforeldre passer barna, men den ene vil for eksempel ikke at de skal få en bolle eller et kakestykke.– Si det er foreldre som skal la besteforeldre passe barna. De sender med en liste over hva barna skal spise, gjøre og leke. Da er det ikke så morsomt å være besteforeldre. Det blir nesten som et jobboppdrag, i stedet for at de får fylle sin rolle som besteforeldre selv. Når rammene blir så smale at de ikke får være seg selv, kan de føle seg avvist. Jeg tenker man bør ha raushet og romslighet, og innenfor rimelighetens grenser akseptere at det kan være noen andre regler når barna er hos besteforeldrene, sier hun.
Må ikke alltid finne på noe
Hun tror at mange foreldre kjenner på at kombinasjonen med familie og jobb gjør at de får mindre tid med barna enn de skulle ønske. Så når de først er med dem, ønsker de å finne på morsomme ting.– Men jeg tenker at både foreldre og besteforeldre kan øve mer på å bare være. Å gjøre ingen ting er også noen ting. Hva oppstår da? Man får tid, og kanskje starter en samtale. Et godt råd er å ta barna med i livet ditt, og ta imot det barna gir deg. Barn er for eksempel veldig oppmerksomme. I boken har jeg med en sang som jeg skrev da det eldste barnebarnet vårt var tre år. «Mimmi se» heter den, og handler om alt hun fikk meg til å se. Den passer like godt på barnebarna som kommer etter. For alle barn peker de på små ting som vi voksne ofte ikke legger merke til, og de vil dele den opplevelsen med oss. «Se der!», sier hun.
I stedet for at vi smitter barna med vårt stress, sier Matheasdatter at vi kan la oss smitte av deres ro og oppmerksomhet.– Det er godt for både barn og voksne om vi går litt mer sakte. Og ofte kan besteforeldre ha litt mer tid til nettopp det enn foreldrene har. Og ved besteforelderens innsats kan også foreldrene få mer rolig tid med barna, sier hun.
Når man ikke har familie nær seg
– Hva med de som ikke har besteforeldre, eller bor langt fra familien?– Da er det viktig å knytte seg til gode mennesker. Venner som kan byttepasse barn, og som man kan gjøre ting sammen med – gjerne både voksne og barn sammen. Slike venner var i så heldige å finne da vi fikk barn og ikke hadde familie i nærheten. Og det er jeg svært takknemlig for, for det er ikke alltid så lett å finne. Men man må prøve, sier Matheasdatter.
Noen kan også få stor glede av å et nært forhold til andre eldre mennesker som ikke er familie.
Og bor familien langt borte, er det fint om en kan sette av litt tid innimellom til å være sammen. Det kan være at besteforeldre kommer på besøk til barn og barnebarn.– Noen velger å møtes på ei hytte i noen dager, så blir det kanskje kortere reisevei for begge parter. Det er viktig at en også besøker besteforeldre sammen med barna, sier Matheasdatter.
I hverdagen ser hun mye positivt med mulighetene videosamtaler gir.– Besteforeldre får se barnebarna sine, og barna får høre stemmer og se ansikter. På den måten er de kanskje ikke like fremmede for hverandre når de møtes fysisk, sier hun.
Når det blir for mye av det gode
– Så har vi jo også de som synes det kan bli vel mye besøk av ivrige besteforeldre ...– Ja. Jeg liker å bruke bilder som eksempel. Se for deg at familien er samlet rundt et bål. Det er fint og koselig med god varme på bålet, og at det holdes liv i flammene. Men det går an å si at man er sliten og trenger litt mer tid for seg selv. At akkurat nå blir for mye kontakt som en vannsprut på bålet, i stedet for å holde liv i det. Og så kan man kanskje foreslå at det kan være fint å ses én gang i uken i stedet for tre, sier Matheasdatter.
Å sette noen grenser for hvor lenge besøk skal vare, mener hun også kan være nyttig.– Det er veldig kjekt med besøk, men 14 dager er for lenge for de fleste – uansett hvem som kommer på besøk. Hvis man ikke sier ifra, irriterer man seg etter hvert over så mange småting at det kan koke over. «Hvorfor setter du tingene inn i oppvaskmaskinen på den måten?» og «Det er ikke sånn du skal kle på barnet!»
Det går også an å sette noen rammer rundt andre besøk.– I barnebursdager sier vi ofte at et selskap varer for eksempel fra klokken 14 til 16. Det er noe man også kan gjøre med familie på besøk, foreslår Matheasdatter.
Hva gir vi videre til flokken?
Selv om barn er mye i barnehage og på skole, mener Bjørk Matheasdatter det er bra for et barn å oppleve at de hører til en flokk. Noe som varer livet ut, og er større enn bare her og nå.
– For å skape noe bra, må vi se og løfte frem det gode. Jeg hadde selv en bestefar ga meg mye livsvisdom. For meg er det viktig å tenke over hva jeg selv vil gi videre. En gang, når vi er borte, er det ikke først og fremst jobben vår vi blir husket for. Nei, det er hvem du var som mamma, pappa, bestemor eller bestefar, sier hun.
