Babyverden plussBabyverden pluss - gravidMedisiner mot svangerskapskvalme

Medisiner mot svangerskapskvalme

Illustrasjonsfoto: iStock
Av Janet Molde Hollund 218 Sist oppdatert 02.12.24
Svangerskapskvalme rammer 70 prosent av alle gravide. Men selv om det er veldig vanlig, kan det gå kraftig ut over livskvaliteten. Overlege Jone Trovik mener mange kan ha god nytte av medisiner. I Norge er det nå to offentlig godkjente medikamenter til behandling av kvalme og oppkast hos gravide.

Kvalme er ett av de vanligste symptomene på graviditet. Noen er kvalme om morgenen, andre på kvelden – og noen hele tiden.

– Dersom du er så mye kvalm at det hemmer deg i det daglige, slik at du kanskje ikke orker daglige gjøremål og å gå på jobb, tenker jeg det kan være lurt å bruke medisiner, sier overlege Jone Trovik ved Kvinneklinikken på Haukeland universitetssykehus. Hun er en av Norges fremste eksperter på alvorlig svangerskapskvalme, og er også professor ved Universitetet i Bergen.

To offentlig godkjente legemidler for gravide

Mange gravide er skeptiske til medisinbruk i svangerskapet. Det skal man også være, for medikamentbruk kan påvirke fosteret, spesielt i første trimester. Men det finnes medisiner som kan hjelpe mot kvalme, og som er utviklet nettopp for å behandle kvalme og oppkast hos gravide. Trovik kalte det et lite gjennombrudd da Norge i 2023 for første gang fikk et offentlig godkjent legemiddel med kvalme gravide som målgruppe. Og rundt ett år senere kom nok et legemiddel til samme målgruppe på markedet.

Det første legemiddelet het Xonvea, det andre Embagyn. Begge to har de samme virkestoffene, som er doksylaminsuksinat og pyridoksinhydroklorid.
– Det er i utgangspunktet en blanding av en allergimedisin/bilsyketablett, det vil si et antihistamin, og vitamin B6. Studier har vist at kombinasjonen er bra mot svangerskapskvalme, og at kombinasjonen er bedre enn om man gir enten antihistamin eller B6 alene, sier Trovik.

Forskjellen på medikamentene er hvor mange tabletter man tar i døgnet og hvor fort de virker. Maksdosen for Xonvea er 4 tabletter i døgnet, mens Embagyn er 2 tabletter. Prismessig kommer de omtrent likt ut, og koster i underkant av 300 kroner for full dose i fem dager.

– Har egne medisiner beregnet på gravide gjort noen forskjell for de som er kvalme og kaster opp?
– Ja, det tror jeg. For det første handler det om at vi nå har fått medikamenter som er godkjent til bruk for gravide i Norge, og det gjør at flere fastleger våger å skrive de ut. Dette har vært en viktig bøyg å komme over, og det har senket terskelen for at fastleger vil skrive ut kvalmestillende medisiner til gravide, sier Trovik.

I tillegg mener hun det er en styrke at det har kommet to alternativer, slik at kvinnene kan få det som passer dem best.
– Tar du Embagyn er det færre tabletter å svelge, noe som er en fordel hvis du er veldig kvalm. Fordelen til Xonvea er at du kan skreddersy bruken etter behov, hvis kvalmen varierer gjennom døgnet, sier Trovik.

Hun forklarer at begge tablettene har tilnærmet like rask innsettende effekt, men at Embagyn har samtidig/også langsommere frigjøring av medisin inn i blodet, noe som vil si at en tablett har lengre varighet.

– Og du mener fortsatt at medisinene er helt trygge?
– Ja, disse medisinene er helt trygge, og har blitt brukt i blant annet USA og Canada i en årrekke. Når de også er godkjent i Europa og Norge er det ingen grunn til bekymring, sier Trovik.

Medikamentomtalene i Felleskatalogen sier at det ikke er noen kjente misdannelser eller skader på foster etter bruk av medisinene.

Bekymret for pris

Jone Trovik har altså tro på tidlig behandling for de som sliter med kvalme. Likevel er hun bekymret den høye prisen på de to nye medikamentene.
– Å betale nesten 300 kroner for full dose i fem dager er mye. For de som trenger legemidlene over lengre tid, kan det bli dyrt. Jeg er redd flere gravide sparer på medisinene fordi det blir for kostbart å ta så mye som de egentlig trenger, sier hun.

For man kan ikke få hverken Xonvea eller Embagyn på blå resept. Det betyr at man må dekke alt selv, og ikke kun en egenandel.
– Men vi har nettopp fått en viktig avklaring i forhold til Xonvea. Det er gitt avslag på at medisinen kan gis på blå resept. Det betyr at fastleger eller gynekologer kan be om unntak og søke om dekning av utgifter til enkeltpersoner dersom de trenger medisinen over lengre tid, sier Trovik.

Kan vurdere alvorlighetsgrad av gravide

Trovik ønsker at kvalme gravide skal ha det bedre, for mange føler seg veldig syke når de er kvalme.

En liten gruppe på 1 til 3 prosent blir også ekstra syke – de som rammes av hyperemesis gravidarum. Dersom kvinner er så kvalme at de ikke får i seg mat og blir uttørket, er det alvorlig.
– Kvinner som har ekstrem svangerskapskvalme vil trenge behandling på sykehus, sier Trovik.

Overlegen har skrevet en veileder i Norsk elektronisk legehåndbok om svangerskapskvalme, slik at informasjonen skal være lett tilgjengelig for leger som møter gravide. Her nevnes også et skjema som hun merker seg at flere fastleger også ser ut til å bruke når de vurderer alvorlighetsgraden av de gravides kvalme.

SUKK-skjemaet har tre spørsmål:
1. Hvor mange timer har du følt deg kvalm eller uvel i magen?
2. Hvor mange ganger har du kastet opp?
3. Hvor mange ganger har du hatt brekninger (uten at noe blir kastet opp)?

– Den gravides svar gir en poengscore, og hjelpen gis i forhold til resultatet. Dette er også greit å vite om kvinnen henvises til sykehuset. Vi kan vite hva som er forsøkt, og se veien videre ut fra dette, sier hun.

Anbefaler å starte behandling tidlig
Trovik anbefaler kvinner som har vært gravide og svært kvalme før å starte med kvalmestillende med én gang de får positiv graviditetstest. Håpet er at det kan være med på å utsette eventuell sykehusinnleggelse.

– Jeg tenker også det er bedre at gravide som er kvalme tar medisinene fast og jevnt, enn at de venter til de blir veldig dårlige, sier Trovik.

Hun ønsker at Xonvea og Embagyn kan bli en slags «grunnsmurning» for gravide som sliter med kvalme. Likevel kan det jo hende at noen vil ha behov for sterkere medisiner. Det er også mulig å kombinere ulike medikamenter. Dette kan en ta opp med fastlege eller gynekolog.

Medikamentgrupper
Det finnes fire ulike grupper medikamenter, alt etter hvor uttalt kvalmen er:
– Førstelinjevalg: antihistaminer, som virker inn på brekningssenteret. Her finner man for eksempel reisesyketabletter som Postafen. Både Xonvea og Embagyn kommer inn her.
– Andrelinjevalg: dopamin D2 antagonister. Også disse virker inn på brekningssenteret. Eksempler er Afipran, Stemetil og Largactil.
– Tredjelinjevalg: fortrinnsvis etter uke 10, har man Odansetron (Zofran). Dette er forbeholdt gravide med alvorlig kvalme i tilfeller der andre kvalmestillende midler ikke har gitt god nok effekt.
– Fjerdelinjevalg: glukokortikoider – Metylprednisolon. Også dette bør fortrinnsvis gis etter 10. svangerskapsuke, og det er forbeholdt gravide med hyperemesis som en del av sykehusbehandling.

– På sykehuset kan det veldig godt være at vi kombinerer både to og tre ulike legemidler for å få best virkning, sier Trovik.

– Har de som blir innlagt prøvd mange medisiner før de kommer på sykehuset?
– Vi har sett en økende tendens til at de som blir innlagt med hyperemesis har brukt kvalmestillende før innleggelse. Vi holder faktisk på med en undersøkelse på dette, hvor vi har sett på bruk av kvalmestillende før innleggelse hos gravide i hele landet. Men noen sykmeldes før de i det hele tatt får foreskrevet kvalmestillende midler. Hvorfor er det sånn,  spør hun.

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 
Forrige artikkel
Neste artikkel

Nyeste artikler: