Et egg og en spermie – og vips, et nytt menneske. Men hva er det egentlig som skjer? Her skal vi se på når, hvor og hvordan befruktningen skjer.
Det høres så enkelt ut i teorien. Alt man trenger er kvinnekroppens største celle – egget, og mannskroppens minste celle – spermien. De må treffes og smelte sammen, og så har man begynnelsen på en liten baby. Men det er mye som skal klaffe før man kommer så langt.
Kort oppsummert er det seks trinn på vei til begynnelsen av et nytt liv:
1. Eggløsning må finne sted.
2. Man må ha spermier i nærheten av egget.
3. Egget og en spermie må smelte sammen.
4. En zygote med 23 kromosompar må dannes.
5. Zygoten må utvikle seg videre til en blastocyst, og denne må feste seg i livmorslimhinnen.
6. Det må dannes en morkake som kan forsyne babyen med oksygen og næring.
Et friskt par har 20 prosent sjanse til å bli gravid hver syklus.
Når kan sex føre til befruktning?
For at det skal bli noen baby må eggcelle og spermie smelte sammen. Fra eggløsningen lever eggcellen i ett døgn før det går til grunne. Det er i dette vinduet at befruktning kan skje. Derfor er det nyttig å finne fram til når man har eggløsning, slik at sjansene er størst for å treffe innenfor denne tidsrammen. Men – spermier kan vente på egget i egglederen allerede før eggløsningen skjer. Dermed kan sex i dagene før eggløsning også føre til befruktning.
Mange steder, blant annet i Babyverden-appen og i eggløsningskalkulatoren, opererer man med en fruktbar periode som er lengre enn et par dager. Det er fordi spermiene altså kan leve i kvinnens kropp i noen dager, og fordi man ikke alltid vet nøyaktig når i syklusen eggløsningen finner sted.
For det første trenger kvinnen å modne egg i egglederen. Eggene bør være av god kvalitet, og ett (noen ganger to) slippes ved eggløsningen. Disse eggene ble dannet allerede da kvinnen selv var et foster, og har ligget klart til å modnes siden. Før eggløsning er det flere egg som modnes samtidig, men ett egg blir det utvalgte som slippes ved eggløsning. Så må egget fanges opp av egglederen. Den har fått signal om den nært forestående eggløsningen, og står klar til å fange egget opp. Kvinner har en eggstokk og en eggleder på hver side, men om man har fjernet den ene egglederen, vil den gjenværende egglederen kunne fange opp egg fra begge eggstokkene.
Egget har en hinne som heter zona pellucida. Den er seig og elastisk, og beskytter eggcellen. Egget kan ikke bevege seg selv, men skyves nedover egglederen ved hjelp av flimmerhår i egglederen.
I livmoren skal livmorslimhinnen være klar til å ta imot det befruktede egget og det skal feste seg der for å kunne utvikle seg videre. Det er denne slimhinnen som ellers støtes ut ved en menstruasjon. Hver syklus bygger den seg opp for å sikre en potensiell baby de beste vekstforhold.
I livmorhalsen endrer det beskyttende slimet karakter rundt eggløsningen. Mange merker dette eggløsningsslimet, som er klart og seigt. Det gjør det enklere for spermiene å svømme gjennom. Bølgende sammentrekninger i egglederen skaper også en strøm oppover mot egget, og hjelper spermiene i riktig retning.
Når egget når en bestemt del av egglederen, tar det seg en pause. Dette er i den øverste tredelen av egglederen. Det er her befruktningen finner sted. Etter rundt 30 timer fortsetter egget raskt mot livmoren. Man antar at dette er fordi egget helst bør være i ro når befruktningen og den første celledelingen skal skje.
Fra befruktning til blastocyst som har festet seg i livmorslimhinnen.
Hormonproduksjonen i eggstokkene styrer denne fine balansegangen. FSH (follikkelstimulerende hormon) styrer østrogenproduksjonen og gjør slimet i livmorhalsen tynnere og gir spermiene bedre svømmeforhold. LH (Luteiniserende hormon) må øke for å slippe egget ved eggløsning. Progesteron lages for å modne livmorslimhinnen slik at zygoten kan feste seg der. Når zygoten har festet seg i livmoren begynner produksjonen av hCG (humant choriongonadotropin) som er nødvendig for videre utvikling, og det hormonet som vil gjøre en graviditetstest positiv.
I mannens kropp skal det produseres spermier (sædceller) og sædvæske. Det tar rundt 10 uker å modne en spermie.
Ved ejakulasjonen sprutes 2-5 ml sædvæske inn i skjeden, i nærheten av livmorhalsen. Denne inneholder normalt 300-400 millioner spermier. Sædvæsken inneholder sukkerarter som gir næring til spermiene.
Miljøet i skjeden er surt og får spermiene til å forme en beskyttende gelé. I løpet av 20 til 30 minutter frigjøres enzymer som gjør denne geléen mer flytende, slik at spermiene kan begynne på svømmeturen opp gjennom livmorhalsen og egglederen. Sædvæsken blir igjen i skjeden.
Det er rundt 15-25 centimeter opp til eggcellen, og spermiene bruker vanligvis minst 30 minutter timer på avstanden. Hvis ikke eggløsningen har skjedd ennå, vil spermiene vente i egglederen. Spermiene kan vente her i flere dager. Hvis eggløsningen har skjedd, går spermiene rett til verks.
Spermiene er ørsmå, men nødvendige for at befruktningen skal skje.
Spermiene er ulike når det kommer til kvalitet, utseende og bevegelighet. Det betyr at de har ulik sjanse til å nå egget og bli den utvalgte spermien som smelter sammen med eggcellen. Spermiene har ulike roller, og det er som regel ikke de som når fram først som blir de som befrukter egget. De beste spermiene lever lengst og har de beste forutsetningene til å komme seg gjennom hinnen til egget.
Spermiene begynner å frigjøre enzymer som lager et ørlite hull i hinnen rundt eggcellen. Når denne reaksjonen begynner å skje, hindres alle andre spermier i å gjøre det samme. Dermed hindrer man at flere spermier trenger inn i egget samtidig.
I alle kroppens celler er det 23 kromosompar. Unntaket er kjønnscellene, som kun har 23 kromosomer. Dette er sånn at når de smelter sammen, så danner de 23 par. Ett av disse parene er kjønnskromosomene. Egget inneholder alltid kromosomet X, mens spermiene kan inneholde enten X eller Y. Er kombinasjonen XX blir babyen en jente, og er kombinasjonen XY blir babyen en gutt. Det finnes sjeldne unntak, men det skal vi ikke gå nærmere inn på her.
De første cellene som dannes kalles stamceller. De kan bli til alle celler som trengs i babyen eller støttesystemet rundt babyen – som navlesnor og morkake. Etter hvert som det befruktede egget utvikler seg til en blastocyst, får cellene mer spesialiserte funksjoner, men alle vil inneholde babyens DNA. Dette vil bestemme mye av babyens kropp og personlighet, men miljø vil også spille en stor rolle for hvilke deler av DNA-et som blir aktivert.
Ved befruktningen dannes babyens DNA. Mye om barnet er allerede bestemt.
Hvor lang tid tar befruktningen?
I de fleste illustrasjoner av befruktningen ser man en spermie forsvinne inn i egget og – ferdig! I virkeligheten tar det gjerne lengre tid. Man regner at befruktningen tar cirka 24 timer, og resultatet er en zygote – begynnelsen på en baby. Denne zygoten skal nå begynne den viktige celledelingen mens det de neste dagene dyttes nedover mot livmoren.
I utgangspunktet er kroppen laget sånn at alle inntrengere skal nedkjempes. Så når et nytt lite liv skal slå seg ned i morens kropp, trenger kroppen å få beskjed om at dette er en venn, ikke en fiende. Dermed må kvinnens immunforsvar tillate dette.
Når zygoten når livmoren skal det feste seg i livmorslimhinnen, og det er først da at kroppen begynner å produsere humant choriongonadotropin (hCG), som er hormonet som vil gi en positiv graviditetstest.
Hvor stor er sjansen for befruktning?
Et friskt par som har sex på riktig tidspunkt i syklusen har rundt 20 prosent sjanse for å lykkes i å unnfange et barn. Det er mange faktorer som spiller inn – blant annet helse, sædkvalitet, eggkvalitet og hormonproduksjon. Det er en fin balansegang for å lykkes. Man vet kvinner har færre egg av god kvalitet ved økende alder, og sædkvaliteten i de fleste land i verden har stupt de siste 50 årene. Likevel blir friske par som oftest gravide i løpet 6-12 måneder. Tar det lenger tid, er det lurt å ta kontakt med lege. Er man passert 35 år, er det lurt å ta kontakt etter et halvt år.
Hva når befruktningen skjer utenfor kvinnens kropp?
Ved assistert befruktning vil ofte befruktningen skje utenfor kvinnens kropp. Man henter ut flere modne egg fra eggstokken, og befrukter dem med spermier fra han som skal være pappa eller fra en donor. Enten plasserer man bare egget og spermiene ved siden av hverandre, og venter på at befruktning skal skje (IVF), eller så kan man aktivt hjelpe én enkelt spermie i å penetrere egget (ICSI).
Ved IVF (In vitro fertilisering) og ICSI (intra-cytoplasmatisk spermieinjeksjon) skjer befruktningen utenfor kvinnens kropp.
Eggene følges nøye opp i noen dager mens de går gjennom celledeling. Når disse eggene når riktig stadium vil ett settes inn igjen, mens resten fryses – klare til å settes inn ved en senere syklus. Noen ganger venter man med å sette inn igjen eggene til et senere tidspunkt fordi kvinnen har blitt overstimulert i forbindelse med egguttaket.
Når egget settes inn igjen i en senere syklus vil kvinnen bli gravid uten at befruktningen har skjedd like før, men på et tidspunkt hvor livmorslimhinnen er klar til å ta imot blastocysten og graviditeten blir et faktum.
Det er først når det befruktede egget har blitt til en blastocyst og har nådd livmoren at det kvitter seg med den beskyttende hinnen. Dette skjer vanligvis 5-6 dager etter befruktningen. Implantasjonen i livmorslimhinnen er sentral for videre utvikling av blastocysten.
Hva om blastocysten fester seg på feil sted, eller ikke fester seg i det hele tatt?
Noen ganger skjer befruktningen uten at man blir gravid. Det skyldes at det befruktede egget (blastocysten) ikke klarer å feste seg i livmorslimhinnen. Andre ganger fester blastocysten på feil sted. Det vanligste er at det da fester seg i egglederen og begynner å vokse der. Dette kalles en ekstrautein graviditet (XU), eller graviditet utenfor livmoren. Dette oppstår i rundt 2 prosent av alle graviditeter. En slik graviditet vil ikke være levedyktig, og kan være farlig for mor. Som regel vil smerter og blødning føre til at kvinnen søker helsehjelp, og graviditeten må opereres ut.
Hva om det blir tvillinger, trillinger eller firlinger?
Det er to ulike måter at flerlinger kan oppstå. Den ene er at mer enn ett egg slippes ved eggløsning. To egg kan bli befruktet, og da skjer alt to ganger omtrent samtidig. Det er vanlig å kalle dette toeggede tvillinger. Det er også mulig at det skjer en ekstra celledeling etter befruktningen før implantasjonen i livmorslimhinnen. Dette kalles eneggede tvillinger, og har flere underkategorier ut fra tidspunktet da celledelingen skjer. Skjer delingen tidlig, vil tvillingene ha egne morkaker. Skjer det senere, deler de morkake. Både tvillinger, trillinger og firlinger kan være eneggede eller fleregggede, eller en kombinasjon.
Hvorfor regnes ikke graviditetslengden fra befruktningen?
Det korte svaret er at det er fordi vi som regel ikke vet når befruktningen skjer. Det er ingen symptomer i kroppen som forteller når dette skjer. Derfor tar man utgangspunkt i noe som er mer håndfast for de fleste av oss – første blødningsdag i siste menstruasjon. For de fleste skjer befruktning rundt to uker senere, men leger, jordmødre og annet helsepersonell vil likevel regne at du er 2 uker gravid når befruktningen skjer, og rundt 4 uker gravid når menstruasjonen ikke dukker opp som den pleier, og en graviditetstest vil kunne bli positiv.
Ved assistert befruktning og eggløsningstester har vi i dag bedre oversikt over når befruktning kan skje, og dermed en mulighet til å kunne regne graviditeten fra dette tidspunktet heller. Likevel brukes i all hovedsak samme utregning.
