Usikkert om ny retningslinje er bedre
En av årsakene til at man ønsket seg en ny og bedre kurve for fremgang i fødselen, var økning i andelen keisersnitt. Mange fødende møtte ikke forventet antall cm åpning etter et bestemt antall timer i fødsel, og man definerte det da som for lite fremgang i fødselen, og prøvde å fremskynde med ristimulerende midler (kunstig fremstilt oksytocin) eller endte med keisersnitt.
I sin forskning så Bernitz på forskjell i forekomsten av keisersnitt ut fra om man benyttet WHO skjemaet eller en nyere, kalt Zhangs retningslinje.
– I Zhang presenterte mediantid i fødsel. Der så man at det var stor variasjon i hvor lenge en fødsel varer fra man er i aktiv fødsel. Om man ser nøyere på tid per centimeter åpning, viste studien at mediantiden for åpning fra 3 til 4 centimeter var 1,8 timer. Fra 4 til 5 centimeter tok det 1,3 timer, fra 5 til 6 centimeter tok det 0,6 timer, og derfra cirka 0,5 timer per centimeter til full åpning, sier Bernitz.
I studien var også hele spekteret av tidsbruk med, og viste blant annet at selv om medianen fra 3 til 4 centimeter var 1,8 timer, så brukte noen helt opp i 8,2 timer på denne delen av fødselen.
Bernitz sin hypotese var at ved bruk av Zhangs retningslinje, ville andelen keisersnitt synke.
– Vi forventet at andelen ville synke med rundt 25 prosent. I perioden vi undersøkte dette, ble det 27 prosent færre keisersnitt i gruppen som brukte Zhang. Men fordi det også var betydelig færre keisersnitt i gruppen som brukte WHO skjemaet konkluderte vi med at det ikke først og fremst var hvilken retningslinje man brukte som avgjorde hvor mange keisersnitt det ble. Det ble færre keisersnitt da man hadde fokus på fremgang i fødsel, sier hun.
Zhangs utregning av varighet i aktiv fødsel
Zhang brukte mediantid i stedet for gjennomsnitt i sin retningslinje. Her er retningslinjen med en førstegangsfødendes mediantid. Her hvor lang tid det tar å åpne én centimeter fra aktiv fødsel, her definert som 3 cm åpning.
3–4 cm: 1,8 timer (8,1)4–5 cm: 1,3 timer (6,4)5–6 cm: 0,8 timer (3,2)6–7 cm: 0,6 timer (2,2)7–8 cm: 0,5 timer (1,6)8–9 cm: 0,5 timer (1,4)9–10 cm: 0,5 timer (1,8)
Zhang tok også med 95-percentilen, altså øvre grense for hvor lang tid hver centimeter åpning kunne ta. Denne står i parentes bak i listen over. Vi kan altså se at det er størst variasjon tidlig i fødselen, og helt på slutten.
Flergangsfødende brukte like lang tid fram til 6 cm åpning, men så gikk resten av fødselen fortere for dem.
Kilde: Contemporary Patterns of Spontaneous Labor With Normal Neonatal Outcomes
WHO har nytt verktøy
Bernitz er blant de som ble invitert med av WHO til å utarbeide et nytt verktøy, Labour Care Guide, som kunne erstatte de gamle skjematiske fremstillingene av fremgang i fødsel. Labour Care Guide ble publisert i 2020 og er WHOs anbefalte verktøy, men er foreløpig ikke tatt i bruk i Norge.
– Vi ønsker å vi teste det ut før vi tar det inn i vår veileder for fødselshjelp. Verktøyet som ble publisert i 2020 er nemlig ikke godt nok testet ut ennå, sier Bernitz.
Det er satt av 14 millioner kroner til å forske på forskjeller mellom WHO skjemaet og Labour Care Guide. Fra 2025 skal 23 000 kvinner inkluderes i prosjektet.
– Ikke bare ønsker vi å se på andel keisersnitt, men siden Labour Care Guide gir større rom for samvalg under fødsel, ønsker vi også å se på kvinnenes opplevelse av fødsel., sier Bernitz.
Målet er å ende opp med en bedre forståelse av faktisk varighet av fødsel fra man er definert i aktiv fødsel, og at kvinnene skal få en god fødselsopplevelse.
Vi bruker lengre tid på fødsel enn før
Når vi snakker om fødsler er det mange som kaster seg ut i debatten med argumenter som at kvinner har født til alle tider uten medisinsk innblanding. Det er et dårlig argument, fordi medisinsk utvikling har gjort fødsler mye tryggere for både kvinner og barn. Men faktisk gikk fødsler trolig i snitt noe raskere før – i hvert fall ukompliserte fødsler.
– Vi vet at fødsler påvirkes av mors alder og vekt. I Norge og store deler av verden øker begge deler, som igjen gir økt risiko for komplikasjoner under fødsel, men også lengre varighet, sier Bernitz.
Styrtfødsler finnes ikke
På folkemunne kalles det styrtfødsel, og mange opplever også at helsepersonell bruker begrepet, men det er ingen medisinsk definisjon som heter styrtfødsel. Det er heller ikke noe uttalt problem om fødselen går veldig raskt.
– Men det er klart at det kan oppfattes som ekstremt når fødselen går veldig fort. Sånn sett kan man jo si at det ikke er ønskelig at fødselen går veldig raskt. Eller motsatt at den varer veldig lenge og sliter ut kvinnen. Men faktum er jo at man ikke vet i forkant hvor lang tid en fødsel tar, sier Bernitz.
Ingen «riktig» lengde på fødsel
Ofte blir korte fødsler fremstilt som ønskelig og bra, men det er en myte Bernitz vil avlive.
– Det er ikke en riktig lengde på fødsel eller kvinner som er bra eller dårlige til å føde. Her gjelder det å følge sin egen rytme. Jeg synes ikke noe om standardisering på den måten – hvorfor skal vi være så like? Jeg synes det er viktigere å anerkjenne at vi er forskjellige, og lære oss å leve med usikkerheten om hvor lang tid fødselen vil ta, sier hun.
Har fødselens varighet noe å si for mor og barn etterpå?
Ifølge Bernitz så er det ikke fødselens lengde i seg selv som avgjør hvordan det går med mor og barn etterpå, så lenge fødselen går fint uten komplikasjoner for dem begge.
– Men det er klart at man gjerne blir mer sliten etter en lang fødsel. Løper man et maraton blir man mer sliten enn om man løper 500 meter. Men det er ikke noen automatikk her, sier Bernitz.
