Oxcytocin viktig også for melkeproduksjonenOxytocin er kjent som kjærlighetshormonet, og ikke uten grunn. Det er det samme hormonet som får det til å boble i magen og gi deg hjertevarme når du er forelsket. Oxytocinet hos den nybakte mammaen har en viktig oppgave, som igjen leder til en annen viktig oppgave: Oxytocinet sender signaler til musklene rundt melkesekkene om å trekke seg sammen. Da skyves melken ut i melkegangene. I starten vil man ikke merke så mye til det, da det ikke er så store mengder melk der ennå – men oppgaven er like viktig. For når oxytocinet har gjort denne jobben, så gies det tilbakemelding til hypofysen som produserer prolaktin, hormonet som har ansvar for selve melkeproduksjonen aktiveres. Prolaktinet setter i gang å lage mer melk, for nå har den fått beskjed om at melkesekkene ble tømt, og da må det påfyll til.
Det blir som i en butikk hvor butikkmedarbeideren har fått beskjed om at hyllene skal være velfylt til enhver tid. Jo flere kunder som kommer og plukker varer, jo oftere og flere varer må butikkemedarbeideren fylle på. Når hyllene er fulle, så får han beskjed om å stoppe å fylle på. For hvis ikke faller varene ut av hyllene. Det samme skjer når du har melkespreng, og melken ikke tas ut. Da får prolaktinet signal om å stoppe opp litt – det trengs ikke mer for øyeblikket. Skjer dette ofte nok bli prolaktinet mindre aktivt. Det er ikke nok kunder i butikken, han trenger ikke fylle på varer.
Var det en ok forklaring?
Legg inn økedagerDette er det som må til for at man skal produsere melk til babyen sin. Mange opplever fra tid til annen at de har mindre melk og trenger råd for å øke produksjonen. Det kan være mange ulike årsaker til at man opplever at det blir mindre melk enn det var i utgangspunktet, men det handler oftest om stimulering som nevnt. Da kan man legge inn økedager – om ikke barnet allerede har gitt signaler om det ved å «henge i puppen».
Det finnes likevel tips som kan lette dette «arbeidet», for kroppen vår er faktisk ganske finstemt når det gjelder hormonproduksjon. Det kan dukke opp utfordringer som gjør det vanskelig.
Her kommer 10 råd for å få en best mulig naturlig melkeproduksjon etter barnets behov – helt fra fødselen av:
1. Start stimulering av brystene så tidlig og så ofte som mulig, og helst innen 6 timer etter fødsel.
2. La barnet die så ofte og så lenge det vil – etterspørsel regulerer tilbudet.
3. Stress/adrenalin hemmer oxytocinet og dermed utdrivningsrefleksen. Det kan oppfattes som at det ikke er melk i brystet når utdrivningen hemmes. Heldigvis har adrenalin kortvarig effekt i kroppen, så prøv om du kan finne ro. Fjern deg fra stressende situasjoner, pust rolig og sett deg godt til rette. Å gjespe 4-5 ganger kan faktisk trigge oxytocinet!
4. Unngå å gi morsmelkerstatning når du skal etablere og/eller øke produksjonen. Er det nødvendig (av medisinske grunner) så forsøk å gi små hyppige mengder etter amming fremfor store måltider. Bruk eventuelt hjelpebryst. MME er tungt å fordøye og fører til sjeldnere etterspørsel etter brystet.
5. Ammer du med skjold kan det være nødvendig å hjelpe melken ut ved å komprimere brystet litt når du hører babyen svelger sjeldnere. Legg en flat hånd over eller under brystet, med tommelen på motsatt side, og klem. Det kan også være nødvendig å pumpe noen ganger i løpet av døgnet for å holde produksjonen oppe, da skjold gir mindre stimulering og melking av brystet.
6. Unngå å bruke smokk når dere skal øke, smokk kan lett kamuflere barnets behov for mat.
7. Amme hud mot hud, også større babyer. Det stimulerer litt ekstra!
8. Tilby begge bryst. Bytt gjerne att og frem som en vindusvisker med noen minutters mellomrom. Det stimulerer hyppigere utdrivninger, og dermed også hyppigere signaler til «melkeprodusenten».
9. La avtaler og andre huslige gjøremål vente når dere har økedager. Da er det lettest å finne roen. Lag deg en kurv med alt du trenger, og legg dere til rette i sofa eller seng med tv/radio og litt godt å spise på. Og amm-amm-amm.
10. Helt til slutt finnes det erfaringsbaserte «kjerringråd» for å hjelpe produksjonen, i tillegg til det som er nevnt, ikke som egne tiltak alene. Havregrøt er et av dem jeg vil trekke frem da det er sunt for mor og helt uproblematisk i forhold til barnet. (Det er selvsagt mor som skal spise denne, ikke barnet).
Noen mødre har fysiske og hormonelle utfordringer som fører til lav melkeproduksjon eller små lagre i brystene. Noen har underutviklede melkekjertler, og det kan ofte sees allerede etter pubertet ved at brystene ikke utvikler seg noe særlig. Andre har hormonforstyrrelser som kan utfordre utdriving og produksjon. Brystopererte kan også oppleve ulike små eller store utfordringer. Det vil alltid finnes unntak og spesielle tilfeller. For dere kan det finnes hjelp å få ved å konferere med lege/jordmor – gjerne tidlig i graviditeten.Veldig mange kan få til en vellykket amming, enten det er full- eller delamming med råd og hjelp, og kontakt oss gjerne i Ammehjelpen ved spørsmål om dette. Så ikke fortvil, det finnes hjelp å få til alle som ønsker å amme!
Klem fra ammehjelper Tonje
Bloggen er publisert i samarbeid med Ammehjelpen
