Artikkelen er hentet fra www.famlab.no
Hvis man forsøker å gjennomføre et eller annet prinsipp i forhold til et barn – for eksempel tannbørsting – og dette medfører et stort antall destruktive konflikter, så kan man som forelder vite at man er på feil spor. Ikke at det man forsøker å gjennomføre nødvendigvis er feil, men at måten man gjennomfører det på er ute av takt med det konkrete barnet man står overfor.
At en konflikt er destruktiv betyr i denne forbindelsen at tonene mellom partene blir mer og mer negativ og aggressiv. For eksempel:
– Du er ikke morsom!
– Du er slem!
– Nå liker ikke mamma deg!
– Drittunge!
– Dumming!
– Dumme pappa!
Oppleves som feil for barnet
Når vi kommer inn i slike negativt ladde konflikter med barn kan vi gå ut ifra at det enten skyldes at du er i ferd med å gjennomføre noe som kanskje er generelt sunt og viktig, men som ikke er riktig for barnet på dette tidspunktet. Eller at vi også gjør tingene på en måte som er ødeleggende for forholdet til barnet. Når det skjer, og det gjør det uunngåelig for alle foreldre, er det viktig å stoppe opp, tenke seg om og ta noen valg.
Moren til den lille jenta som ikke ville pusse tennene sine, skal velge om hun vil øke antallet destruktive konflikter i barnets liv (som allerede er mage, eventuelt med det resultatet at hun endre opp med å bruke vold), eller om hun skal ta det rolig og risikere at barnet kanskje får et hull eller to i tennene. Setter vi det opp på denne måten virker det forholdsvis enkelt. Men for mange foreldre er det vel så vanskelig som for denne moren å ta det sunneste valget.
