Å slutte med smokk og flaske

Tutekopp: Ikke begynn!
Personlig mener jeg at tutekoppen er en overflødig oppfinnelse. Den gjør barn tillært hjelpeløse. Man utsetter bare det barnet likevel må lære: å drikke av kopp og glass. Som foreldre gir man barnet tutekopp i frykt for at barnet ellers vil komme til å søle. Men la barnet prøve seg fram med å drikke fra glass, gjerne med vennlig oppfordring om å bruke begge hendene til å løfte det til munnen. Og ja – litt melk renner kanskje ut gjennom munnviken, nedover haken og over på smekken, men da opplever jo også barnet at det er ubehagelig, og lærer fort å mestre motorikken som kreves.

Smekke: Vanskelig for foreldrene
De færreste barn har problemer med å slutte med smekke. Derimot kan avskjeden være vanskelig for foreldrene. I toårsalderen ønsker mange barn selv å slippe å bruke smekke. Og da syns jeg ikke at foreldrene kan trumfe gjennom fortsatt bruk. Det er imidlertid lov for foreldrene å si: ”Men da vil jeg gjerne at du er litt mer forsiktig, for jeg gidder ikke å vaske alle klærne dine.”

Smokk: Bruk god tid på forberedelse
De fleste barn slutter med smokk når de er tre år. For noen er det vondt og vanskelig, og hvorfor kan de ikke bare få fortsette hvis det er tilfellet?

Det er flere årsaker til at barnet skal slutte med smokk. En er at jeg som voksen har problemer med å forstå hva barnet sier når det har smokk i munnen. En annen er at langvarig smokkbruk ikke er bra for tennene og tannstillingen. En tredje årsak er at, i motsetning til amming og tåteflaske, så handler det ikke om å ha kosestunder sammen. Smokken er et soloprosjekt som blir en dårlig vane. Den er imidlertid en av barnets aller beste venner, og det krever derfor tålmodighet og respekt å forberede avskjeden.

Når toåringen løper rundt med smokk i munnen, kan du for eksempel si: ”Når tror du at du kommer til å slutte med smokken?” Barnet svarer sannsynligvis: ”Aldri”. Og da svarer du: ”Det håper jeg virkelig at du gjør!” Og dermed har du forberedt barnet på et liv uten smokk. Senere kan du ta styringen, og bestemme at smokken bare skal brukes når barnet skal sove eller er sykt. Det fins flere måter å kvitte seg med smokkene på – dere kan henge den på et smokketre, gi den til Kaptein Sabeltann eller sende den til Julenissen. En markering er viktig og et flott ritual.

Selv om man gjør alt helt ”riktig”, bør man forberede seg på at det kommer situasjoner hvor barnet protesterer og blir lei seg. Det er en helt naturlig reaksjon, og en måte å bearbeide tap på. Når barnet savner smokken, bør du stryke barnet på hodet, trøste det, og si at du forstår at barnet er lei seg, for smokken har jo vært en god venn hele livet.

Les også:

– Slutt med smokk i tide!

Bleieslutt – hvordan går du fram?

De vanligste foreldrefeilene