Hvor mye spiser et fullammet barn?

15 prosent av kroppsvekten?

Noen har hørt at babyer spiser 15 prosent av kroppsvekten sin i løpet av ett døgn. Det er helt supert å ha et eksakt tall å forholde seg til, og siden barnet veide 6750 gram på helsestasjonen forrige uke så er det jo fort gjort å regne ut at han skal ha rett over en liter melk i løpet av et døgn. Og så er det bare å dele det på antall måltider. Dersom barnet spiser 6 ganger i døgnet så kommer du da frem til at han skal ha 170 ml til hvert måltid. Alt vel så langt. Men så pumper mor seg og det kommer ut 80 ml og krisen er et faktum. Mor tenker naturlig nok at når barnet skal spise 170 til ett måltid og hun bare pumper 80 så må det jo være noe helt galt med produksjonen.

I eksempelet mitt over er det to feil: barnet fortsetter ikke å spise 15 prosent av kroppsvekten sin etter at det er omtrent en måned gammelt. Når barnet bikker en måned så slutter det å øke melkeproduksjonen. Et barn mellom en og seks måneder spiser i gjennomsnitt 750 milliliter i døgnet. Hvert ammemåltid er i gjennomsnitt på 90-120 milliliter. Det var feil nummer én. Feil nummer to ligger i at mor glemmer at hun for det første hadde ammet for ikke så lenge siden, og for det andre muligens ikke er vant til å pumpe seg. Et helt ammemåltid kan være mellom 90 og 120 ml, sett i forhold til det så er 80 ml pumpemelk veldig mye. En mamma som ikke er vant til å pumpe seg vil som regel pumpe atskillig mindre enn det babyen tar ut av brystet på et måltid.

Forskjell på melkemengde av morsmelk og morsmelkerstatning

Dette med den konstante melkemengden stemmer ikke overens med det som står bak på pakken med morsmelkerstatning vil mange hevde, og det er helt sant. Der står det at barnet skal ha større og større måltider jo eldre det blir, og hvis man regner sammen så er mengden der høyere enn den mengden jeg sier at de spiser av brystet. Det har sin naturlige forklaring i at morsmelken fordøyer seg nesten helt selv så babyen trenger ikke å bruke energi på å fordøye den. Morsmelkerstatningen er tungere å fordøye så det går med mer energi for å få den gjennom systemet. Derfor trenger de mer av den enn av morsmelk.

Hva med økedagene da?

Mor og barn opplever såkalte økedager jevnlig gjennom ammeperioden, og vi har tidligere sagt at dette er dager hvor barnet øker mors melkeproduksjon til et høyere nivå. Dette stemmer bare for de aller første ukene etter fødselen. Etter at barnet er omtrent en måned (gjelder for normalt stort barn født til termin) så økes ikke melkeproduksjonen til et varig høyere nivå etter økedagene. På engelsk kalles disse dagene for ”growth spurts”, et mye mer betegnende uttrykk for hva dette faktisk er. Disse dagene med hyppig amming kommer fordi barnet vokser eller utvikler seg mye disse dagene, og har et økt energibehov akkurat disse dagene. Det fikser barnet ved å spise oftere. Etter at ”vekstspurten” er over så reguleres mors melkeproduksjon ned til samme nivå som før.

Mange mødre opplever at økedagene kan trekke ut i langdrag og tror at det er deres kropp som reagerer tregt med å øke melkeproduksjonen, nå kan dere altså slappe helt av og vite at det er barnets utvikling som bestemmer disse økedagene og hvor lenge de varer.

Les også:

Økedager – når barnet vil ha mer melk

Full melkeproduksjon ved én måned sikrer veien videre

Et annet poeng som er viktig å trekke frem i denne sammenheng er at dersom du har nok melk til barnet ditt ved en måneds alder så er det svært lite sannsynlig at du får for lite melk senere fordi du allerede har FULL melkeproduksjon!

Måltidene er ikke like store

Det er viktig å være klar over at babyen ikke spiser lik mengde til hvert måltid. Vi kan sammenligne det med hva vi putter i oss i løpet av en dag: Til frokost spiser vi kanskje et måltid som holder litt utover dagen, litt senere tar vi oss et glass vann, så har vi gjerne en frukt før lunsj, lunsjen er et litt større måltid igjen og middagen er kanskje en tre-retters. Slik er det for babyen også, noen måltider er bare for å slukke tørsten , noen er et lite mellommåltid – mens andre igjen er en tre-retters med kaffe og kake etter desserten! Med tanke på dette så skal vi være forsiktige med å si eksakte tall for hvert enkelt måltid barnet tar, det er hvor mye barnet tar til sammen i løpet av hele døgnet som er avgjørende og det er altså omtrentlig 750 milliliter.

Les også:

Amming – dette bør du vite

Morsmelk-kalkulator

I USA er de mer opptatt av melkemengde enn det vi trenger å være her, fordi mor må raskt tilbake i jobb etter fødselen så barnet må passes av andre enn mor og da må de vite hvor mye melk de skal pumpe seg for i forkant. På den amerikanse nettsiden Kellymom.com har de en morsmelkkalkulator hvor du kan regne ut hvor mye melk barnet har behov for. Jeg linker til denne siden fordi vi ikke har en tilsvarende kalkulator på norsk.

Langsom flaskemating

Det som er viktig når barnet skal få morsmelk av flaske, er at man bruker en ammevennlig mateteknikk. Det selges en hel del forskjellige flasker som hevder at de er ammevennlige, jeg kan dessverre avsløre at ingen av dem er det! Det er ikke utformingen på smokken som avgjør om barnet blir forvirret eller utvikler preferanse for flaske fremfor bryst – det er hastigheten på melken.

Babyer er smarte, så hvis de for eksempel har en mamma med bryster som bruker litt tid på å gi ned melken til barnet, så kan barnet finne ut at det går fortere å spise av flaske og da kan det foretrekke det fremfor brystet etterpå. Det er derfor lurt å la flaskemåltidet ligne mest mulig på et ammemåltid og å ikke la barnet sluke melken på kort tid. Ved valg av flaske så er det viktig å velge en smokk som barnet får til å drikke av og alltid velge den smokken med aller minst hull.

Et godt tips er å huske å informere den som skal passe barnet om at det er meningen at hullet i smokken skal være lite. Den første gangen jeg skulle være borte fra mitt første barn så skulle mannen min være hjemme med henne og de hadde besøk av farmor. Han syns at det gikk litt tregt med denne flaskematingen men det hadde farmor fikset raskt med en knappenål og en lighter. Store, fine hull var det i smokken og babyen hadde spist SÅ raskt. Både far og farmor var fornøyde med at de hadde fikset problemet med den håpløse smokken.

Hvis flasken har for stort hull så drikker barnet ofte mer melk enn det har behov for så da vil den som mater barnet oppleve at barnet er mer sulten etter at flasken er tom.

Teknikken som på norsk kalles ”Langsom flaskemating” etterligner et ammemåltid, du kan lese mer om den på Ammehjelpes nettsider. Sjekk også lenkene som ligger på venstre side, der finnes det en film som viser teknikken.