Dette sier forskningenDet er bare noen få sammenhenger mellom mors kosthold og uro hos ammebarnet som er bekreftet gjennom forskning. Men før jeg kommer til hva det er, må jeg forklare litt om hva i mors kosthold som kan gå over i morsmelken.
KULLSYRE:
Kullsyre har fått skylden for magevondt hos babyer. Men hvis det skulle være mulig, måtte kullsyren gått fra mors tarm, over i hennes blod, og opp til brystet. Det er helt, komplett umulig. At kullsyre kan gi vondt i magen er altså bare en myte.
BRUS:
Men mors brusdrikking kan likevel påvirke barnet, for koffein og kunstige søtningsstoffer går over i melken. Så ser det ut til at barnet reagerer på mors brusdrikking, finnes nok "synderen" her, og ikke i kullsyren. (For eksempel Pepsi Max vil være lurt å unngå i så måte, siden det inneholder både kunstig søtning og mye koffein).
MELKEPRODUKTER:
Proteiner går over i morsmelken. Derfor vil melkeprodukter mor spiser gi litt kumelksproteiner i morsmelken hennes. Barn som har kumelksintoleranse vil kunne reagere på disse melkeproteinene, og bli urolige av det. Det er ganske sjelden, cirka 0,5 prosent av barn har så kraftig melkeproteinintoleranse at de reagerer på kumelksprotein i morsmelk.
Mange mødre spør meg og andre i Ammehjelpen om det kan hjelpe med laktosefritt kosthold. Det er det ikke noe poeng i. Laktosen i kumelk vil spaltes i mors tarm, og når aldri brystet. Morsmelk inneholder likevel laktose fordi det skapes i brystet. Det vil derfor også være laktose i morsmelken selv om mor spiser laktosefritt selv. Laktoseintoleranse er svært usannsynlig hos spedbarn, og vil i de sjeldne tilfellene føre til at barnet blir alvorlig sykt like etter fødselen. Laktose kan altså ikke være årsak til uro hos barnet.
Maten får ufortjent skylden
I jobben min som ammehjelper har jeg fått enormt mange spørsmål om mat og amming – med mål om å luke ut det som gir magevondt hos babyen. Erfaringen har lært meg at mat ofte får skylden for barnets uro helt uten grunn. Mange mødre lever også på en begrenset diett helt uten grunn.
Som ammehjelper ser jeg situasjonen utenfra, og jeg ser ofte at det er andre årsaker til problemene enn det mor og far gjerne tror (eller jeg selv kunne se da jeg var i den situasjonen).
Normal eller unormal uro?
Det første jeg ser på, er om barnet egentlig er urolig eller bare oppfører seg som de aller fleste spedbarn. Mange tror for eksempel at det er mors kosthold som gjør babyen så urolig på kvelden. Men så viser det seg at uroen begynner på ettermiddagen og varer noen timer utover kvelden. Fellestrekket for disse barna, er at de som regel roer seg ved brystet. Noen tror da at de har for lite melk, eller at babyen har kolikk. Heldigvis er det ingen av delene. Denne oppførselen er helt normal for fullammede babyer de første leveukene – det er faktisk helt etter boka!
Fra 17-18-tiden på kvelden og frem mot midnatt vil de fleste fullammede babyer helst bare ligge ved brystet, og mor opplever gjerne at et måltid nesten glir over i det neste. På engelsk kalles dette "cluster feeding". Det finnes ikke noe godt norsk begrep for det. Men i praksis ammer man altså nesten uavbrutt i en periode av døgnet, som regel på kvelden.
Det er slitsomt, men babyen er ganske lur – den spiser seg nemlig opp til natten. Spør man mammaene hvor lenge babyen sover når den først sovner, forteller de som regel at den sover tre-fire timer i strekk, og det er lenge for et spedbarn! Jeg synes babyene er smarte som tar denne intensive ammeøkten på kvelden i stedet for på natten!
Les mer om kveldsamming og urolige barn hos Ammehjelpen
Skyldes uroen for mye melk?
Det neste jeg spør om, er om mor opplever at hun har mye melk. Overproduksjon er nemlig en ganske vanlig årsak til urolige barn. Min erfaring er at mange mødre merker at uroen bedrer seg betraktelig ved å teste ut metoden som kalles heltømming og intervallamming.
Det er altså lurt å se på andre årsaker til uroen før man begynner å begrense dietten sin.
Greit å unngå enkelte matvarer likevel?
Dersom du opplever at barnet blir veldig urolig etter at du har spist noe spesielt, kan du godt vente noen dager før du forsøker å spise det samme én gang til. Får du samme reaksjon? Dersom barnet reagerer likt andre gangen du spiser det du mistenker er "synderen", kan barnet ditt være sensitivt for det. Da ville jeg unngått matvaren. Men ta den ekstra runden for å sjekke så du ikke lever på en begrenset diett i lang tid unødvendig. Når barnet blir litt eldre, kan du teste matvaren igjen for å se om barnet fortsatt blir urolig.
Kan mors kosthold gi allergi hos barnet?
Tidligere var det anbefalt å unngå typiske allergener som for eksempel skalldyr, jordbær og peanøtter mens man ammet, for å unngå at barnet utviklet allergi mot nettopp disse matvarene. Jeg husker at min mor fortalte meg at jeg reagerte på jordbær fordi hun hadde spist så mye jordbær du hun ammet meg.
Nå er faktisk anbefalingene stikk motsatt. Det er bra å spise variert mat av alle typer for å beskytte barnet mot nettopp allergi. Så spis variert, men unngå naturligvis matvarer du selv er allergisk mot – for din egen skyld.
Hva om babyen er allergisk?
Babyer som er allergiske vil kunne bli urolige eller reagere på andre måter når mor spiser eller drikker det barnet ikke tåler. Det er ikke mange barn som utvikler allergier så tidlig, men mistenker du at ditt barn kan være ett av dem, skal du ta kontakt med fastlegen som kan henvise deg til barnelege for utredning.
Barnelegen kan gjerne ringe Nasjonal kompetansetjeneste for amming hos Folkehelseinstituttet (fhi.no), for de har kunnskap om hvordan man går frem for å utrede allergier hos ammebarn.
Bloggen er publisert i samarbeid med Ammehjelpen
