Når babyen ligger ved brystet, kjenner den varmen din, hører pusten din og stemmen din når du snakker med den. Babyen blir svøpt i armene dine og får suge. Babyer roer seg av å suge, og det er en den mest effektive strategien de har for å roe seg ned.
Det nyfødte menneskebarnet er mye mer umodent ved fødselen enn andre pattedyr. Det er bare kenguruen som føder mer umodne barn enn oss mennesker. Tenk på en ku eller en sau – barna deres kan gå like etter fødselen, og er mye mindre avhengig av mor enn det våre babyer er. Det er fordi de fødes på et mye senere utviklingsstadium enn mennesker. Ved fødselen kan menneskebabyen sørge for to ting selv: å puste og å spise (hvis den er i umiddelbar nærhet til ”matfatet”). Alt annet må vi hjelpe det med.
Det tryggeste stedet
For å hjelpe babyen med å ivareta behovene sine, må vi gjøre som kenguruen – lage et godt miljø utenfor magen som minner babyen om å være inni magen. Naturen har sørget for at det stedet babyen får i seg mat er det stedet den trives best. Det er det stedet som minner babyen mest om tilværelsen inni magen – nemlig ved brystet. Det er derfor ikke rart at babyen blir søvnig og døsig ved brystet, og kan ligge sånn i lange tider.
Det er også sånn at babyen skiller ut stoffer i hjernen som virker søvndyssende når den får i seg morsmelk, og som gjør at babyen vil lengte etter å ligge der. Det at babyen tilbringer mye tid ved brystet er igjen med på å sikre en god melkeproduksjon, så disse mekanismene er veldig fint laget fra naturens side.
For dyr er det helt nødvendig at de har slike mekanismer for at mødrene skal ta seg av barna sine i det hele tatt. Vi gjør det jo uansett, men det er veldig fascinerende å lære om disse spesielle mekanismene som ligger bak, også hos oss.
