Mange ulike meninger om når en bør avvenneMen så var det dette med det etiske, da! For det er vel her skoen trykker for veldig mange…Og her er vi alle forskjellige. Noen syns barnet bør avvennes fra bryst i løpet av det første året, andre ammer barnet til etter skolestart – sånn for å lage et bilde av hvor stort spenn det faktisk kan være. Og vi har alle meninger om det.
Jeg tror at innerst inne har vi svært individuelle grenser for hva vi syns er ok. For vår egen del, men også for hva vi «synes» at andre skal gjøre. Det kan handle om en spesifikk alder, at barnets modenhet både fysisk og psykisk bør spille inn, eller kanskje handler det om holdninger vi selv har vokst opp med? Uansett årsak til at vi har disse meningene, så er vi ofte sterkt preget av de.
Sammenligner med oss selvDet er ikke noen regel på hva vi skal føle i forhold til det. Men hva vi selv tenker og føler skal ikke tvinges over på andre. Hva vi selv velger er personlig betinget. Vi har lett for å anerkjenne andres ammelengde i forhold til hvor lenge vi selv ønsker å amme barna våre. Jeg har hørt mange historier om mødre som føler de får stygge blikk når de ammer barnet sitt på 3-4 år. Det er ingen tvil om at de som sender disse blikkene selv ville sluttet å amme lenge før barna blir så store. Det ligger en selvfølge i det. Men betyr det at det er en selvfølge at alle skal ha de samme fristene for når ammingen er utgått på dato?? Bør vi ikke alle ha respekt for hverandres valg og ønsker?
Dersom en mor ønsker å slutte å amme når barnet er 6 måneder, skal hun respekteres for det – på samme måte som at en annen ønsker å amme til barnet selv ikke lenger ønsker pupp, om det så er en 6-åring. Eller hva? Amming er i mitt hode en av de mest naturlige ting vi kan foreta oss.
Offentlig ammingJeg kan ikke skrive videre her uten å samtidig nevne offentlig amming, når man først skal snakke om hvordan andre oppfatter deg og det ammede barnet. Offentlig amming er en kampsak mødre og deres barn i alle aldre kjemper for i store deler av verden. Kanskje ironisk nok aller mest blant intelligente, oppegående og opplyste medmennesker. De som sitter på en restaurant eller i parken og fnyser av mammaen som tar frem brystet for å amme barnet sitt. Det er ikke mammaen som ammer som skal skamme seg. Tvert imot! Og skulle hun i tillegg amme et større barn som selv kom gående fra lekekroken for å søke trøst og trygghet hos mamma, da ristes det på hodene. Noen reiser seg og går i protest. Ja, dette skjer folkens! Huff! Nå mens jeg skriver kjenner jeg at jeg blir litt het i kinnene… Og litt lei meg.
Vis at amming er naturlig – uansett alderJeg vil komme med en oppfordring til alle dere fine mødre og barn som ammer. Uansett alder. Fortsett med det så lenge dere ønsker det! Fortsett å vise offentligheten at dette er det naturlige. Jo flere som våger å «stå frem» som stolte ammende mødre, jo mer naturlig vil det forhåpentligvis bli. La dere ikke kue av hevede øyebryn eller gammeldagse holdninger. Ikke la dere bli redde for å vise at dere gir barna deres mat og omsorg, samtidig som barnet får frisk luft og får se dagslys. Vis frem at her i landet vårt er amming fint og naturlig, uansett alder på barnet!
Vis respekt for andreSå en oppfordring til dere som føler at det bør finnes grenser for alder, tid og sted: Vis respekt, vær så snill! Ikke alle tenker som deg. De som ammer barna sine lenger enn deg gjør det ikke for å tvinge deg til å gjøre det samme. De gjør ikke dette for å få deg til å føle deg ukomfortabel. De gjør det ikke for å skjemme ut seg eller barna sine. De gjør ikke barna sine vondt. De gjør det av omsorg og morskjærlighet. Se heller på det som et fantastisk bilde på den kjærlighet og nærhet mor og barn har til hverandre. Barnet søker til mors bryst for der er det godt å være. Det bør føles godt for alle å se i dagens samfunn.
Vi trenger slike bilder i dag!
Offentlig ammeklemfra ammehjelper Tonje
Bloggen er publisert i samarbeid med Ammehjelpen
