«Trykk litt forsiktig nå… Ja, kjempefint! …Veldig forsiktig nå. Forsiktig… Forsiktig… Og nå puster du bare. Pust… pust… pust… pust… Se her, nå er hodet født! …Her kommer hun!»
Omtrent sånn kan det høres ut helt på slutten av fødselen. Det er et intenst øyeblikk – og for de aller fleste overveldende og fantastisk – når babyen lander på brystet. For oftest løfter vi babyen ut, og legger den direkte opp til mor. Vi tørker kanskje litt av babyen på veien, og så snart den ligger på mors bryst, pakker vi den godt inn, så den kan holde varmen tett inntil mor.
Blir aldri mett av dette øyeblikket
Slike øyeblikk er jeg som jordmor med på veldig ofte. Det føles nesten feil å beskrive det som en jobb, men det er jo det det er. Og så mye mer! Svangerskap og fødsler er både jobben min, og min store interesse og lidenskap. Det blir nesten en livsstil å være jordmor.
Jeg må av og til le litt av meg selv. For eksempel når jeg er i butikken og bare MÅ plukke opp nye gravidblader og se på bildene i fødselsreportasjer.
Jeg har ikke tall på hvor mange fødsler jeg har vært med på, men blir på en måte aldri mett.