Da jeg vokste opp hadde moren min hadde en gammeldags kjøttpresse. Før jul sydde hun rull, og la den i pressen og skrudde til med noen omdreininger, så kjøttet ble skviset bra.
Av en eller annen grunn har jeg dette bildet av denne pressa, med de store skruene, når jeg tenker på det å bli mor i dag. For meg må livet som nybakt mamma i dag føles som en slik skvis for mange. Jeg har et inntrykk av at Mor er ut, og alle begreper som toucher innpå moderlighet passer fryktelig dårlig inn i dagens tanker om hva likestillingspolitikk er, og hva som skal til for å være et produktivt menneske for AS Norge. Mange ferske mammaer opplever et rævkjør, fra de klemmer ut ungen, til de må ut i jobb igjen, og det helst så fort som mulig, for å være produktive nok og ambisiøse nok innen arbeidslivet.
Fød, del permisjonen og tilbake i jobb
Den politiske vinden er i alle fall ikke i favør av de kvinnene som gjør den innsatsen å føde nye verdensborgere, og vi ser både blant politikere og mange andre i samfunnet vårt, en holdning til nybakte mødre som etter min mening er skammelig og respektløs. Det er ikke lov til å være sliten, man skal helst ikke trenge ekstra støtte og hjelp etter fødsel, men være sprek som en fole, komme seg på bena og ut av sykehuset fort som svint. For man er da ikke pasient, må vite!
Og i den andre enden av det som for ikke mange årene siden ble kalt mammapermisjon eller barselperm, og nå har fått det kjønnsnøytrale navnet foreldrepermisjon, så er det nå stadig reduksjon i de avsatte ukene for mor, i favør av far. Fordi det er et viktig tiltak for likestillingen.
At fødselstallene går ned, og ammefrekvensen daler, får så være. Det er sparte penger for sykehuset å kaste ut mor og barn med fostervannet. I alle fall har jeg til gode å høre noen saklige og faglige argumenter for at de nå sendes ut stadig tidligere.
Alt dette gjør meg både trist og opprørt.
Bekymret for mor, barn og familie
Som både mor til mange, som lege med ansvar for veldig mange gravide og barselkvinner og deres barn, og som engasjert lege som har jobbet mye med disse sakene helt oppe på nasjonalt nivå i styre og stell, så er jeg oppriktig bekymret for hvordan det skal bli med våre mødre og deres opplevelse med å få være barselkvinne, og den helt unike tiden dette egentlig er for både dem, for barnet og for en nybakt familie.
Jeg vet at: man som nybakt mor har helt spesielle behov for omsorg, hjelp og råd de første dagene, og at dette er mye bedre å få til ved en barselavdeling, der erfarne barnepleiere og jordmødre kan veilede og gi råd døgnet rundt.
Jeg vet at: Man føler seg veldig hjelpeløs når brystene sprenger etter et par dager, og er såre og vonde, og at det er lett å gi opp ammingen, når man ikke får gode råd når det trengs.
Jeg vet at: det er uansvarlig å sende hjem et nyfødt barn som ikke en gang er undersøkt av barnelege, eller blitt observert over nok tid av fagfolk, før en stakkars mor og far skal ta ansvaret, etter noen timer.
Jeg vet at: det er umulig for en avdeling å vurdere i løpet av få timer, om en mor har abstinens for rus, og ønsker seg fort hjem fordi hun vil hjem til rusen.
