For de fleste av oss er det å bli mor det største vi kan oppleve. Det er en type kjærlighet som kjennes inn til ryggmargen, og som bare «er der». Selv om vi både kan være oppgitt, frustrert og lei en gang iblant, så kjenner vi en helt grunnleggende følelse og ubetinget kjærlighet til dette barnet, som vi har fått et forhold til allerede før vi møter det ved fødselen.
Det er jo heller ikke så rart at det er noe helt unikt ved det å bli mamma, og det båndet som er mellom mor og barn fra starten av. Nyere forskning bekrefter også dette; at en gravid kvinnes hjerne går gjennom endringer som gjør henne forberedt til å bedre tolke barnets signaler og behov. Endringene som skjer i hjernen styrker kort og godt båndet mellom mor og barn. Dette er endringer som har skjedd i uminnelige tider, og ikke noe som har sluttet fordi om vi har blitt moderne mennesker i travle samfunn, med endrete vilkår på mange vis.
