Pappapermisjon for enhver pris?

Bare pappapermisjonen som kan gi likestilling hjemme?

Forskerne Kari Stefansen og Gunhild R. Farstad har sett på forskningen som er gjort rundt fedrekvoten, og uttaler i en sak til Kilden at de er kritiske til det ensidige fokuset på akkurat fedrekvoten og forskning i spedbarnsfasen, for å vurdere hvordan fedre bonder med barna sine. De mener det finnes andre veier til likestilling i familiene.

De fant at det er typisk for middelklassen å være veldig opptatt av at det å ha lengst mulig fedrekvote er det «riktige», som en slags lakmustest på at man vil være en god og nær pappa.

Men det mangler forskning på dette feltet, så det betyr at de store politiske spillene som kjøres i dag, er ideologisk forankret, langt mer enn ut fra forskning. Det er et høyt spill som spilles, og jeg mener det sitter mange slitne og frustrerte mammaer, men også nybakte familier på grunn av dette.

Les også:

Får norske mødre nok permisjon?

Amming er også i vinden for tiden

Og så er det den andre viktige, men forbannet kompliserte faktoren, som gjerne skaper høy temperatur, og det er amming! Det er egentlig helt fascinerende å tenke over at noe av det vakreste som finnes, nemlig det å se en ammende mor og barn, skal klare å skape slik furore.

Men det er komplekst, jeg skjønner det, ikke minst fordi det for mange er forbundet med slik nærhet, næring og morskap. Dårlig samvittighet blir hyppig brukt i diskusjoner, men dette er noe som kan brukes begge veier.

Som lege lever jeg med dette hver dag – å snakke om ting med pasientene mine, som er viktige og helsemessig anbefalte, men som da blir tunge og vanskelige å høre for dem som sliter med akkurat dette, av en eller annen grunn. Men man kan ikke la være å snakke om det elle anbefale det for det, da gjør man en feil.

For å ta Rosa Sløyfe-aksjonen, som er nå i oktober! Det er stort fokus på brystkreftsaken, og bra er det, for det er mange kvinner som rammes av denne alvorlige sykdommen. Men hvor mange vet at man reduserer risikoen for brystkreft med 4,3 prosent for hvert år man ammer? Det er faktisk en av de viktigste forebyggings-anbefalingene fra EU, og også den anerkjente Mayoklinikken i USA.

Hvor har dette argumentet blitt av? Når politikerne våre skal sende ut mødre i jobb så tidlig at det sier seg selv at det kommer til å bli enda færre enn det er i dag, som fullammer til 4-6 måneder, og som ammer til ett år? Dette viktige medisinske faktumet er vel kanskje også enda et hår i den samme suppa …?

Les også:

En sår og betent ammedebatt

Ammepress, ammetyranni, ammepoliti og fanatikere

Et maktspill på bekostning av familien?

Det ligger mye politikk, og også makt, i språk og ordbruk. Jeg har ofte tenkt på det når det gjelder akkurat her; mange av begreper som var my brukt før, som gjerne hadde noe med mors- i starten, har nesten forsvunnet, eller man er redd for å bruke det.

Med den stadig mer effektiviserte barselomsorgen, der det nå er far og mor og barn som skal være sammen fra første stund på enerom, så har også noen viktige kvinnenettverk og -samfunn forsvunnet. Jeg kan selv huske TV-stua på barsel på slutten av 90-tallet, der det duftet varm morsmelk, svette og praten gikk omkring såre underliv og tårene satt løst.

Det er faktisk mye som har gått tapt, med inntoget av «far», og en idé om at det er bare én måte han skal få være en god far på, og bare én måte den lille nye familien skal få finne ut av det på.

Jeg heier på far

Jeg har selv hatt en nær og god far, som jeg var svært knyttet til, selv om han var travel og ikke hadde fedrekvote. Jeg vil absolutt ikke tilbake til de tidene, og jeg er tilhenger av fedrekvote, for å stimulere flere til å være hjemme med babyen sin. Men nå er det helt feil, det som skjer, og det er en mistillit til alle dem som faktisk både ønsker og klarer å finne sin vei, og sin måte å leve på.

Og det er mange dyktige og arbeidsomme kvinner som kommer friskere og mer effektive ut i arbeidslivet igjen hvis de får vært hjemme i permisjon med barnet sitt lengre!

Les også:

Fødsler er som regel smertefulle – men hva så?

En ode til mammakroppen

Følg Karis blogg Livslangs