Årsaker til spontanabort
Vi vet en del om hvorfor man plutselig opplever at svangerskapet tar slutt på denne måten. Og det er jo slik livet er noen ganger, at spontanabort i noen tilfeller er naturens egen måte å hindre at ikke-levedyktige foster skal bli født. Vi finner ikke alltid noen sikker årsak til en spontanabort.
Men kjente årsaker er kromosomavvik, utviklingsforstyrrelser, hormonelle årsaker hos den gravide, og sykdommer eller tidligere behandlinger i livmoren. Dersom man har sykdommer som diabetes eller stoffskiftesykdom, kan også risikoen øke. Det er også en klar risikofaktor dersom man røyker, eller har et høyt forbruk av alkohol. Det er faktisk også sett en mulig uheldig sammenheng mellom bruk av såkalte NSAID (Ibux, Naproxen, for eksempel), og risikoen for å spontanabortere, så man bør være svært måteholden med denne typen medisiner, som er håndkjøpspreparater, og dermed regnes av mange som uskyldige.
Det er ellers sagt at store psykiske belastninger kan være en medvirkende årsak til spontanabort, men det er uklart i hvor stor grad.
Fysiske symptomer og psykiske reaksjoner
Man opplever og erfarer en spontanabort så forskjellig, både fysisk og psykisk, og det er kanskje en av grunnene til at det ikke er noe man snakker så mye med hverandre om. Fysisk sett merker man det oftest gjennom de vanligste symptomene, som er blødning fra skjeden, og gjerne ledsaget av magesmerter nederst i magen. For mange går det sin gang, og de går gjennom aborten fysisk uten behov for medisinsk hjelp. Men for noen er det blødninger som vedvarer, og det er store smerter. Da skal man kontakte fastlegen sin, og vi hjelper til med det vi kan. Er det slike symptomer, blir man gjerne henvist til gynekologisk avdeling, der det tas ultralyd, og man noen ganger trenger medisinsk bistand.
Det kan også skje at abortene er mer «stille», og man oppdager det først når man er til en tidligultralyd, for eksempel. Dette kalles også «Missed abortion». Noen kvinner kommer også til oss og forteller at de er engstelige fordi de plutselig ikke lenger kjenner på svangerskapssymptomene de hadde begynt å venne seg til, som kvalme, spreng i brystene og trøtthet. Når man merker en slik nokså brå forandring, anbefaler jeg at man kontakter legen sin.
Når det gjelder den psykiske påkjenningen det er å gå gjennom en spontanabort, så er det veldig ulikt hvordan man opplever det. Noen klarer å gå videre i livet sitt, med denne krevende opplevelsen, uten å trenge hjelp utenfra.
Ikke vær redd for å be om hjelp
Men jeg er opptatt av, og glad for at man faktisk erkjenner at det er mange som syns det er tøft og trist å gå oppleve å miste et ønsket barn på denne måten. Det er rart med det; mange av oss begynner faktisk å se for oss ting, planlegge inne i hodene våre, og å skape drømmer der dette lille fosteret er en del av dette. Og det kan det være noen som trenger å snakke om, og å få en bekreftelse på at det er helt normalt og legitimt. Det er ikke det samme som å sykeliggjøre en slik naturlig prosess.
Det skal alltid være slik at den som ønsker det, kan komme til oss på legekontorene, med det man har på hjertet også i denne situasjonen. Vi som er fastleger har alltid hatt dette tilbudet, og det er gratis med en samtale etter abort. Men vi blir i likhet med tilbudet fra Amathea, ofte glemt fra både gynekologene, og andre som møter kvinner som aborterer. Det har også i den offentlige debatten blitt skapt et inntrykk av at denne gruppen ikke har noe samtaletilbud i forbindelse med slike livshendelser, men det er ikke riktig. Det er veldig synd, for også Amathea har et gratis og unikt tilbud med erfarne ansatte rundt om i landet, som dessverre er altfor lite kjent, blant mange helsepersonell, og befolkningen ellers.
Dette angår også kvinner som har vært gjennom en selvbestemt abort, og som kjenner at det hadde vært fint å snakke med noen.
Du trenger ikke å være alene om dette
Heldigvis, så går det bra for de fleste, og de kommer seg greit gjennom denne vonde tiden. Det er også heldigvis slik at de fleste slippe å gå gjennom flere eller mange spontanaborter, og at de opplever å få et normalt svangerskap senere. Men jeg møter også dem som gjennomlever abort etter abort, og det må være så tøft, på alle måter.
Så kjære fine kvinner; dersom dere opplever å gjennomgå en spontanabort, så er det helt fint og greit om dette er noe dere takler på egenhånd, og kommer videre sammen med den dere er glad i. Men dere skal også vite at dere alltid skal ta kontakt med oss som er der for å hjelpe og veilede dere dersom dere er redd for at det er en abort på gang, eller at dere strever med tanker, følelser eller vonde erfaringer etter å ha erfart å miste et lite barn som dere har gledet dere til å bære frem.
Podcast: Å bli gravid igjen etter å ha mistet
