De siste tyve årene har antall og mengde sikkerhetsutstyr og polstring av barndommen økt enormt. Barna kan snart ikke bevege seg på en lekeplass, i en barnehage eller skolegård uten at ulike sikkerhetstiltak er montert, for å passe på at barna ikke skader seg.
Og jo; antallet skader, ulykker og dødsfall blant barn har stupt, og det er veldig bra, og en svært heldig utvikling. Det at det blant annet er nullaksept for dårlig sikring i bil, og stort fokus på sykkelhjelm, medvirker til en fin utvikling innen skadeforebygging.
Les også:
Jeg har fem barn, og alle mine har hatt et benbrudd et eller annet sted. Det er ikke noe å være stolt av, men jeg tar det også som et tegn på at de faktisk er aktive barn, som har fått lov til å bruke seg selv, og selv om jeg ofte har stått og ropt «pass deg» og «vær forsiktig», så har det vært viktig å gi dem utfordringer. Så her har det vært gipser i alle farger og fasonger, kutt og skrubbsår, med trøst og blåsing, men samtidig med oppfordring om å klatre igjen når tiden har vært inne for det. Og legeforeldre som vi er, så er alltid sysaker og Steristrips med i «legekofferten» på tur.
Mer angst og overvektDet er en kraftig økning i overvekt blant barn og unge, en trend som har fulgt forbausende tett sammen med økningen av regler og restriksjoner når det gjelder barn og lekemuligheter. Vi skysser ungene hit og dit, og vi vil så gjerne at de skal være med på både sport og aktiviteter. Men det er gjerne aktiviteter som er voksendrevet, og det er stadig mindre tid til frilek og utforskning av egne grenser og egen fysikk og evner. Barna blir heller skysset hjem igjen, og til leksepulten før de havner sittende med enten en iPad eller PC i fanget. Da er det ikke rart at barn blir tykke, og at de får en dårligere motorikk også når de blir større.