Arbeidsgruppens største utfordring
De siste ukene har amming kommet i fokus igjen, med bakgrunn i at Helsedirektoratet i disse dager kommer med oppdaterte retningslinjer for spedbarnsernæring. Uenigheter innad i arbeidsgruppen har kommet til overflaten, enkelte mediasaker har vist dette. Sakens kjerne er fullamming, og striden står om hvorvidt det er riktig å anbefale mor å fullamme frem til 6 måneder eller om hun skal starte med annen kost fra rundt 4 måneder.
Undertegnede har selv deltatt i gruppen, og kan skrive under på at forskning kan leses på flere måter, og at ting er mer sammensatt og komplekse enn de først ser ut til. Forslaget sier blant annet at: Morsmelk er den beste maten for spedbarnet, og barnet kan trygt kun få morsmelk de første seks månedene.
Det understrekes at mor og barn må finne ut om de får det til og trives med det, men direktoratet støtter seg på omfattende internasjonal forskning, i likhet med WHO, og den amerikanske og britiske barnelegeforeningen sier også det samme. Danskene kom nylig med nye anbefalinger, og sier så å si det samme som Norge. Så vi er absolutt ikke i særstilling når vi anbefaler fullamming opp mot et halvt år.
Morsmelk gjør verden sunnere, smartere og mer likestilt
Det anerkjente internasjonale medisinske tidsskriftet Lancet kom i år ut med ”Breastfeeding series”, der de har gått gjennom ulike effekter og konsekvenser av amming, både medisinsk og sosioøkonomisk. De sier ”Breastmilk makes the world healthier, smarter and more equal». I sin omfattende gjennomgang finner de blant annet lavere infeksjonsrate og høyere intelligens hos barna, samt bedre helse for mor ved lengre ammeperiode, både full- og delamming. Dette gjelder både i vestlige land og lavinntektsland. Selv om dette av noen blir definert som «små» tall, så er det resultater og tendenser forskerne finner på befolkningsnivå.
Vi er ikke så gode til å amme som vi tror
I Norge har vi en høy forekomst av amming, vi har ligget i verdenstoppen, og har vært stolte av det. Tegn tyder på at toppen er nådd, færre ammer nå til ett år, nemlig 35%. Under 17% fullammer barnet sitt ved 6 måneder.
Skal jeg være ærlig, så syns jeg ikke dette er tall å være stolte av. Jeg er heller ikke er overrasket. Det er ikke mange andre helsefremmende tiltak som er heftet med like mye følelser, meninger og råd. Puppene våre er følsomt område på alle vis.
Får ikke hjelp – og vil ikke ha det heller?
Jeg vet selv som mor at det er utfordrende å amme. Det medfører ømme pupper, våkenetter, og en følelse av mislykkethet om det ikke går som man tenker. Mange mødre trenger mye råd, hjelp og ro i starten, og dessverre er det ofte en mangel på dette. Her har etter min mening effektivisering av helsevesenet og reduksjon i liggetid på barsel en betydelig del av skylden. Verken mor eller barn har lært seg ammingen når de sendes hjem. Da kan veien til å gi råd om morsmelktillegg eller tidlig slutt på ammingen bli kort.
I tillegg er helseråd heftet med tveeggethet. Folk vil gjerne har råd, men de både vil og har selvfølgelig full rett til å la være å følge rådene. Med noe så følsomt som amming, som en del knytter til moderskapet og om man lykkes som mor, så hadde det for mange vært mer behagelig om rådet var noe annet enn det man får til eller ønsker.
Hvorfor er det så vanskelig å snakke om amming?
Kjendiskokken Jamie Oliver gikk nylig ut og slo et slag for økt amming i Storbritannia, hvor raten er svært lav. Han har fått både støtte og så ørene flagrer, og fått kjent at amming setter følelser i kok.
Det har også en irsk anerkjent barnelege jeg møtte nylig. Han fortalte at amming er så å si lik null i Irland, og at det er enklere å snakke om både pedofili i den katolske kirken og abortsaken, enn å prøve å fremme amming. Amming er et ikke-tema i Irland, av mange ulike grunner, som han heller ikke skjønte. Han trodde det var en salig miks av religion, kultur, blygsel, kroppstabuer, skam og andre tabuer.
Kommer ammepresset innenfra?
Hva det er her til lands som gjør at amming har blitt mindre fremsnakket og mer nedsnakket, er ikke godt å si. Jeg må innrømme jeg er enig med en anerkjent journalist i den engelske avisen The Independent, Charlotte Gill, som mener det er en myte at de som ikke kan eller vil amme barnet sitt er underkommunisert: It is a myth to think that the non-breastfeeding community is the silenced one; for years they have made known their difficulties. And they are wrong to assume that most people judge them for this.
Vi må vokte oss for å gjøre amming skambelagt!
Vi må respektere dem som ikke vil og støtte dem som ikke kan. Og vi må huske at det går bra å vokse opp uten pupp. Vi kan imidlertid ikke lage helseråd ut fra samvittighet, skam eller at noen kjenner press. Da er vi ille ute, enten det gjelder amming, vektråd, mosjonsråd eller andre helseråd der noen kjenner at de kommer til kort.
Morsmelk er flott og det er godt, det kan ingen ta i fra den. Koselig er det også, og det må det lov til å uttrykke; vi må ikke ende der at det er det som gir press eller skam å snakke om!
Følg Karis blogg Livslangs
