BabyAmmingFeil å amme babyen i søvn?

Feil å amme babyen i søvn?

Illustrasjonsfoto: iStock
Blogg: barnevernspedagog Nina Stanghov Ulstein, Lykkelig barndom 29054 Sist oppdatert 27.05.13

Mange mødre forteller meg at de får råd om at babyen ikke skal sovne ved puppen etter fylte tre måneder. Tull sier jeg, og mange fagpersoner med meg! Hva er vel mer naturlig, koselig, trygt og søvndyssende enn mammas varme og sunne melk?

En mor sendte meg dette spørsmålet: “Hjelp, jeg tror jeg gjør noe galt! Jeg ammer babyen min i søvn. Jeg er en fortvilet mor til en jente på 5 måneder. Dette er mitt første barn og jeg prøver å gjøre alt så riktig som mulig, men nå føler jeg at jeg gjør noe galt! Jeg har fått høre av helsesøster at jeg IKKE må amme babyen min i søvn, at det er strengt forbudt, for da vil hun ikke lære seg å sovne alene. Stemmer dette? Grunnen til at jeg spør deg/Lykkeligbarndom er fordi at du skriver at vi mødre må tørre å lytte til oss selv (morsinstinktet) og til babyen våre sine signaler og det som føles mest naturlig for meg er å amme datteren min i søvn! Da er hun mye mer tilfreds og happy. Og hun sovner med et smil uten å gråte. Gjør jeg noe galt? Hilsen fortvilet mamma til nydelig jente på 5 måneder

Barnet skal lære å sovne selv – etter hvert!
Hva er vel mer naturlig, koselig, trygt og søvndyssende enn mammas varme og sunne melk? For ikke å snakke om nærheten og kosen – masse oxytocin (kjærlighetshormon) frigis og ingenting er bedre enn det. Noen fagpersoner gir råd om det motsatte fordi de mener at babyen må lære seg til å sovne på egenhånd i egen seng. Jeg er ikke uenig i det. Det vi er uenige om er NÅR man kan forvente at babyen skal klare dette alene. Jeg er av den oppfatning, både som fagperson og som mamma, at babyen må få den tiden den trenger, med kjærlige og omsorgsfulle foreldre som støtter babyen i en læringsprosess. Akkurat som vi gjør når babyen skal lære seg å spise selv, slutte med bleie, lære seg å gå osv. Vi er der sammen med barnet og gir det kjærlig veiledning og trygghet.

Les også disse blogginnleggene:

Har babyen min et søvnproblem?

Slitne og sutrete barn

Er nattamming skadelig for tennene?

Jeg nattammet selv gutten min til han var 16 måneder – og han sovnet til puppen når han ønsket det. Hvis han våknet i løpet av kvelden gikk jeg inn på soverommet og koste med ham. Noen ganger holdt det at jeg viste meg i døren og sa med en rolig og kjærlig stemme: “mamma er her gutten min, nå må du sove”, andre ganger ville han at jeg skulle stryke på ham mens han lå i sengen. Ofte måtte jeg ta ham opp. Da bysset, sang og koste jeg med ham. Han fikk den tiden han trengte! Ikke sjeldent fikk han en ny pupp og han sovnet inn igjen blid og fornøyd, uten gråt! Hvis han våknet om natten fikk han også pupp. Han sov veldig nært meg så jeg slapp å stå opp av sengen. I dag er han 2 år og sover som en stein – uten søvnassosiasjoner (amming, byssing, sang osv.) som jeg for øvrig ikke er redd for at barn får. Barn vil, når de er modent for det, ikke lenger ha behov for disse søvnassosiasjonene og klare å sovne helt på egenhånd. Noen klarer dette fort, mens andre trenger lengre tid. Det finnes ingen fasit.

La babyen være baby!
Hvorfor har vi så dårlig tid? Hva er det vi skal rekke? Hvorfor kan vi ikke gi babyen vår den tiden den trenger? I Norge skal barna våre bli selvstendige så innmari fort! Det synes jeg er rart med tanke på at vi vet at trygghet kommer før selvstendighet og at trygge barn blir fortere selvstendige! Kan ikke babyen få lov til å være baby? Den skal være voksen resten av livet, så hvorfor dette hastverket med å få babyen inn på eget soverom, slutte med nattamming så fort som mulig og at babyen må klare å sovne på egenhånd, helst med en gang? Hvorfor ikke slappe av, stresse ned og kose seg med babyen sin?

Det har blitt så mange regler for hvordan vi som foreldre skal håndtere babyen vår, det tror jeg er med på å skape unødvendig stress og frustrasjon! Mitt råd er at man skal gjøre det som føles naturlig og som gjør at babyen er fornøyd. Jeg tror det er viktig at vi mødre tør å stole på oss selv!

Les også disse blogginnleggene:

En mors betydning!

10 gode råd ved legging

Kan det være kolikk?

Selvstendigheten kommer av seg selv!
Spesialist på barns utvikling, Dr. Michael Lewis, presenterer forskningsresultater som dokumenterer at den viktigste innflytelsen på et barns intellektuelle utvikling, er den mottageligheten moren har til barnets signaler og behov. Annen forskning har vist at barn som gråter mye alene de første månedene har større problemer med å kontrollere følelser, at de blir mer klengete på dagtid og bruker lengre tid på å bli selvstendige som barn. Altså; først trygghet, så kommer selvstendigheten av seg selv.

En mor skrev dette til meg på Lykkeligbarndom:

Tusen takk for nok et nydelig innlegg! Barnet mitt er 6 måneder gammelt og har fått styre det meste selv fra fødselen av. Han har aldri blitt overlatt til seg selv med gråten, og har fått så mye han vil av nærhet og kos! Lenge sov han nesten ikke uten at jeg trillet, så da trillet jeg! Og jeg har nesten ikke sett maken til trygg gutt! Her er det nesten aldri gråt, og alle som møter ham kommenterer hvor glad og fornøyd han er.

Nå har vi selvfølgelig også vært ‘heldig’ med personligheten til lillegutt, men jeg tror absolutt også det har mye med hvordan han er blitt behandlet å gjøre.

Da jeg har spurt på helsestasjonen, blant annet fordi han sov dårlig om dagen, fikk jeg råd om å la han ligge og ‘gråte litt’. Har også fått beskjed om at hvis jeg kommer hver gang han gråter, vil han lære seg det og gråte mer bare for at jeg skal komme. Men jeg klarte ikke la han ligge og gråte, det føltes ikke naturlig for meg. Og det som har skjedd er at han gråter MINDRE. Sikkert fordi han da stoler på at jeg kommer.

Nei, han sover kanskje ikke hele natten gjennom enda, men det er helt greit. I det store bildet er det uansett ikke så mye å ofre med tanke på at ungen skal bli trygg og få en god fremtid med seg selv og andre!

En annen mor skrev dette til meg på Lykkeligbarndom:

«Det er veldig godt å lese slike ting, spesielt for en førstegangs-mamma  Jenta mi er snart 9 månder gammel, og jeg har hele veien bevisst ignorert mye av det jeg får fortalt av helsesøster og andre rundt meg og heller fulgt min egen magefølelse.

Jeg har latt henne sovne på puppen, natt som dag. Hun var faktisk nesten fem mnd før hun sov en hel natt i sin egen seng, og har flere netter i «voksen sengen» enn i sin egen. Nå har vi åpen løsning mellom sengene så kravler hun slik hun selv vil.

Jeg elsker de gangene jeg lar husarbeid være husarbeid, og heller ser litt på tv mens jeg lar henne sove duppen sin på brystet mitt.

Og når hun skal legge seg for kvelden kan det ta alt fra ti minutter til en time, da hun noen ganger trenger litt ekstra kos for å finne roen og klare å sovne.

Flere ganger har jeg faktisk blitt fortalt at jeg skjemmer henne bort ved å gjøre slik!

Men dette er noe som passer oss veldig bra, og vi trives med å ha det slik, både mamma pappa og Live»

Vi kan ikke få et barn til å sovne - vi kan kun legge til rette for det!
Hva må til for at de minste skal lære seg å sovne på egenhånd og sove natten igjennom? Innenfor tilknytningstenkningen og trygghetstenkningen vil det å klare å sovne på egenhånd og sove natten igjennom kunne betegnes som utforskningsadferd – noe man er klar for når behovet for trygghet er dekket. Vi foreldre kan ikke få et barn til å sovne, vi kan kun legge til rette for det. Jo mer samsoving og trygghet, jo raskere er barnet klar for å sove alene. Vi som foreldre må gjøre det som gir babyen gode søvn-opplevelser.

Kjøre mødre, det er helt greit å amme babyen sin i søvn. Det finnes ingen generell fasit, den eneste fasiten for hva som er riktig for dere, besitter dere selv!

Blogginnlegget er publisert i samarbeid med Lykkelig barndom. Se alle blogginnleggene hennes på Babyverden her. Vi vil minne om at hver bloggers meninger er dens egne. Babyverden behøver ikke være enig med bloggerens meninger.

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: