Første jordmortime

Slipper å veie meg
Jeg skal til samme jordmor som sist, og det er hyggelig å treffe henne igjen. Hun husker meg jo godt, og praten går lett med en gang. Det er overraskende hvor mye det er å prate om, selv om dette er andre gangen jeg er gravid. Før timen gruet jeg meg mest til å snakke om vekt, og høre en streng tale om hvordan jeg burde passe vekta, men denne uteblir helt og holdent. I stedet forbauser jordmor meg med å spørre om ikke jeg kan holde litt oversikt selv denne gangen, i hvert fall i førsten. Det er et tilbud jeg gladelig takker ja til, vektsky som jeg er.

Les også:

Slik fordeler vektøkningen seg i svangerskapet

Er det greit å veie gravide?

Bekkenløsning er vanligere enn du tror

Kommer nok ikke tilbake i jobb
Vi snakker mest om kvalmen, og alle de andre problemene jeg møtte i sist svangerskap. Invalidiserende bekkenløsning og svangerskapsforgiftning, er problemer jeg har prøvd å gjemme bakerst i hodet, men nå presses de frem. Jordmor vil ikke at jeg skal jobbe i det hele tatt i svangerskapet, og nå som jeg konfronteres med alle utfordringene så glipper håpet om å komme tilbake på jobb. Jeg har tross alt et barn å ta hensyn til, og både kvalmen, bekkenløsningen og potensielt svangerskapsforgiftning vil definitivt forverres av at jeg jobber. Kanskje kan vi komme bekkenløsningen litt i forkjøpet også, slik at jeg ikke blir sengeliggende av den denne gangen?

Jeg vet at legen min er helt enig i dette, så nå vil de søke om svangerskapspenger i stedet for stadig å måtte fornye sykemeldingen min. Til og med arbeidsgiveren min forventer at jeg uteblir resten av svangerskapet, så jeg innser at svangerskapspenger må bli løsningen. Det er litt vemodig, men føles også godt. Nå trenger jeg ikke bekymre meg for noens forventninger til meg, i det minste.

Jentepuls eller guttepuls?
Før jeg går lytter jordmor etter hjertelyden, og etter litt leting finner vi den. Det er like fantastisk å høre den denne gangen som det var første gang med lillegutt! Hjertelyden er helt gjennomsnittlig, og jordmor sier det kan være både jente og gutt med den rytmen. Hun bekrefter også at livmora er akkurat der jeg trodde jeg fant den, og beroliger meg med at det er helt forventet at den står så høyt med andremann.

Les også:

Hvor tidlig kan jeg høre hjertet slå?

Hjertets fantastiske utvikling

Du vet du er gravid når...

Hvordan finne kjole til bryllup?
Resten av uken går med til et stort problem. Med litt kort varsel, er vi bedt i bryllup og med den kulen jeg nå har fått har jeg ingenting å ha på meg. Å finne en lang, pyntet mammakjole som en må ha samme uke, viser seg umulig. Dermed må jeg bruke det jeg har av energi på å lete etter en vanlig kjole med empire liv i butikker her hvor vi bor. Rett før jeg gir opp, finner jeg en kjole to dager før bryllupet.

Kjolen er lang og passer perfekt til kulen min, så når lørdagen og dagen for bryllupet kommer, føler jeg meg endelig litt som meg selv igjen. Jeg sminker meg og ordner håret, og med kjolen på ser jeg slett ikke så verst ut som jeg føler meg. For første gang skal vi også ha barnevakt, så jeg er spent på hvordan dagen skal gå, ikke bare for meg men for lillegutt også. Med to timer kjøring til selskapet, vil det være veldig sent når vi kommer hjem.

Bryllup og barnevakt går bra
Lillegutt kunne ikke hatt det bedre enn det han har med farmor og farmor, og en stund går det veldig bra med meg også. Jeg koser meg, og nyter både å se normal og ut og å føle meg sånn også. Det varer helt til middagen er over. Da kommer den hormonelle hodepinen jeg er plaget med for fullt, og kvalmen stemmer i den også. Kakebordet må jeg hoppe over, og vi blir de første gjestene som må snike oss ut.

På hjemveien er det fullt av veiarbeid, og jeg kjenner oppkastet komme på det mest ubeleilige tidspunktet. Det er ingen pose i bilen, og intet sted å stoppe heller. Lettere hysterisk ber jeg mannen min om å stoppe umiddelbart, noe som ikke viser seg så lett. Heldigvis dukker det raskt opp en avkjøring, og vi kan svinge inn til kanten. Jeg hopper ut og rekker akkurat å henge meg over en betongkloss som veiarbeiderne har satt opp, før oppkastet kommer, og kommer. Heldigvis er det lite trafikk, for jeg kan bare forestille meg hvordan jeg ser ut der jeg henger og spyr med den lange kjolen blafrende i vinden.

Får svi i etterkant
Etter en tid er jeg tom, ikke bare for mat, men for krefter også. Mannen min spør meg om hva jeg ønsker, skal vi kanskje snu og overnatte der bryllupet var? Tanken på det gjør meg om mulig enda mer nedstemt, jeg vil bare hjem, selv om det fortsatt er nesten to timer unna. Vi legger ned setet i stedet, og jeg får sove litt. Neste dag fortsetter jeg å spy, mens kroppen iherdig forsøker å hente seg inn igjen. Et bryllup var kanskje ikke den beste ideen for en i min tilstand, men du så hyggelig det var. I hvert fall frem til middagen.