Vi har fulgt blogger Helene Ragnhild, som nylig ble mamma til Lykke etter lang tid som prøver. Fødselen ble dramatisk og endte i katastrofesnitt. Her forteller Helene Ragnhild om hvordan hun bearbeider at fødselen ble alt annet enn forventet.
Etter ønske fra mine lesere skal jeg dele litt tanker rundt det å bearbeide en fødsel som ikke gikk slik du ville. Jeg, som så mange andre, opplevde nettopp det. At alt skar seg og hele opplevelsen ble alt annet enn jeg hadde sett for meg. I stedet for badekar og stearinlys ble det full narkose og katastrofesnitt. Andre har opplevd rifter, å ikke føle seg ivaretatt eller fødselsskader. Det er ikke min jobb å definere hva en tøff fødsel er, din opplevelse er det eneste som er viktig her. At du har en vond følelse i magen i ettertid, ble redd eller sliter med din fødsel vet du det best selv.
Jeg har gått til coach og selv tatt kurs i NLP. Dette er en lærdom (eller hva jeg skal kalle det) som handler om å kunne styre egne følelser. Det betyr ikke at du skal undertrykke følelser, men at du selv kan bestemme hvor mye disse følelsene skal definere deg. Så da fødselen ble som den ble bestemte jeg meg for å legge disse følelsene litt til side. Jeg kan ta de frem igjen tenkte jeg, og få hjelp til å bearbeide dem. Nå vil jeg nyte babyen min og ha fine dager på barsel.
Det skal sies at jeg gråt da jeg ville gråte, men jeg smilte mest av alt.
Det er lov å være lei seg
Å ikke få føde slik jeg ønsket er en sorg jeg må bearbeide. Kun kort tid etter fødsel fikk jeg beskjed om at jeg burde være glad det gikk bra med Lykke - det er det viktigste (av en ekstremt usympatisk sykepleier). Selvfølgelig er det viktigst, det sier seg selv. Samtidig må det være lov å ha følelser som mamma også. Det må være lov å kjenne på skuffelsen. Av å ikke få være til stede da hun ble født, det er ikke så lett å svelge. At hun ikke fikk en optimal start på livet er vondt å svelge. At vi ikke har noen bilder av oss tre rett etter fødsel, synes jeg er trist!
Kanskje har du også fått en slik beskjed, om at du ikke har rett til å være lei deg. Da synes jeg vi skal stå sammen og akseptere at vi er litt lei oss. For da blir det nemlig så mye lettere å gi slipp på disse vonde følelsene!
Ja, forskning viser at en vaginal fødsel der du presses ut og får en god dose bakterier i fleisen er best. Det er økt risiko for blant annet astma og allergi for små keisere og keiserinner. MEN! Det er så viktig å huske at dette er forskning på tusenvis av barn, som i gjennomsnitt har en økt risiko. Det betyr ikke at din lille skatt er dømt til både allergi, fedme og astma. Du kan bygge opp tarmfloraen til babyen din også i etterkant. Gjør så godt du kan!! Du får uansett ikke gjort noe med at det ble keisersnitt.
Sitter du med vonde følelser etter fødsel? Snakk om det! Jeg fikk enorm støtte på dette både på sykehuset og fra både jordmor og helsesøster som har vært her. Det finnes masse hjelp, og du kan få mulighet til å bearbeide og bli hørt. Husk at det er umulig å hjelpe en som ikke ber om det. Si ifra når du er på kontroll!
Jeg fikk snakke gjennom fødselen med familie og venninner som kom på besøk, med legene som utførte snittet og ikke minst, med dere. Det hjalp meg masse! Snakk gjennom fødselen så mye du orker, og skriv den ned. Du trenger ikke blogge for å skrive som terapi!
Neste fødsel
Hvis jeg får muligheten til å få barn igjen, og jeg kjenner på vonde følelser før fødsel kommer jeg til å be om hjelp. Jeg er lei meg for å ikke få prøve meg på ABC fødsel. Det var en reaksjon på en medisin, ikke min kropp, som gjorde fødselen min så intens at lille måtte skjæres ut. Derfor er det helt trygt for meg å føde vanlig. Jeg skulle bare ønske at jeg fikk komme tilbake på ABC. Få oppfølging der, få prøve meg på fødsel og å få barsel der.
Det eneste jeg er litt redd for er å bli satt i gang igjen, så det får jeg se hvordan jeg eventuelt skal løse. Om det skulle bli aktuelt kan jeg kanskje få en annen medisin? Det er uansett lenge til jeg må vurdere. Det viktigste er å kommunisere mine behov slik at de som jobber på sykehuset kan hjelpe meg.
