Noen timer tidligere.
En frisk og fornøyd baby er mye i bevegelse. Når den stopper å bevege seg i magen, er det et faretegn. Når babyen er helt stille i mange timer i strekk, kan det det være et stille rop om hjelp.
Vakthavende på fødeavdelingen ville at vi skulle komme med en gang.
Puls og null aktivitet
Etter en rask urinprøve fikk fruen et CTG-belte rundt magen. Og en knapp i hånden med beskjed om å trykke hver gang hun kjente at babyen beveget seg. Cardiotokografi er en elektronisk overvåkning av barnets hjerteslag.
Pulsen på den lille jenta der inne var fin. Men i løpet av de neste 20 minuttene ble ikke knappen trykket på en eneste gang.
«Sett dere på venteværelset. Vi må ta ultralyd. Legen kommer snart.»
Ultralyd
Tiden gikk. Det gjorde også hvite sykepleiere og jordmødre. Og grønne leger. De gikk i begge retninger, forbi venterommet. Noen gikk mens de leste. Noen gikk tankefulle. Noen gikk fort. Det gjorde ikke tiden.
«Snart» ble til veldig lenge før en av de grønnkledte stoppet og sa fornavnet til kona mi.
«Bli med meg.»
Han håndhilser, sier navnet sitt og går foran inn i et sterilt utseende rom med gynekolog-benk og ultralydmaskin.
«Ta av deg nedentil. Legg deg på benken.»
Hun gjør det. Magen er stor og tung. Alt går sakte.
«Jeg må undersøke deg manuelt. Hvor stor åpning det er blitt i livmorhalsen. Prøv å slappe helt av.»
Mor lukker øynene. Jeg tar hånden hennes.
Litt senere vrenger den grønnkledte av seg latekshanskene og kaster de i søppelbøtta,
«Nå blir det litt kaldt på magen din», sier han og spruter gelémasse på den stramme huden.
Han stirrer inn i den grønne skjermen. Trykker ultralydhodet godt inn mot magen. Skrur opp lyden. Lyden av et raskt bankende, lite hjerte fyller rommet.
«Jeg måler lengden på lårbenet. Og omkretsen på hodet.»
Stillhet. Han har ennå ikke smilt.
Hånden med ultralydapparatet jobber seg rundt magen. Stryker og trykker.
«Nå måler jeg hvor mye fostervann det er der inne.»
Stillhet.
