Hva spiser barna?«Mat er veldig viktig for meg», sier en mamma. Matkravene hadde jeg glemt. Hva betyr det? Mat er viktig for meg også. Betyr det økologisk mat? Betyr det at barnehagen skal ha egen kokk? Det høres ut som en fantastisk luksus, jeg skal innrømme det. Men visste du at noen barn har med seg brødskive til barnehagen? Jepp, påsmurt hjemmefra.
Er jeg en dårlig mamma som ikke har valgt barnehage ut fra mine krav til sønnens kosthold? Altså, jeg er glad om de ikke serverer potetgull til lunsj eller mellommåltid, unngår snop og serverer frukt til mellommåltid. Jeg forventer bare at barnehager i dag har et sunt forhold til mat. Det tror jeg ikke er mye å be om heller.
Rykter og klasseforskjellerRykter er vel kanskje det viktigste en barnehage har. Men som førstegangsmamma liker jeg ikke at det er ryktene som skal avgjøre mitt inntrykk av barnehagen. Spesielt når jeg faktisk ikke har et valg. Jeg ble tildelt en barnehage. Heldigvis er jeg ny i byen, og kjenner få personer som kunne ha kommet til meg og syntes synd på meg. For det er det verste. Å bli møtt med blikk som sier «stakkars», før han eller hun trekker pusten og ramser opp det gode ved barnehagen til barnet sitt. Helt til sist kommer setningen: «Kanskje barnet ditt kommer inn der neste år». Yukk.
Det er kanskje å dra det litt langt, men jeg vil nesten påstå at barnehager lager klasseskiller i samfunnet vårt. Det er som om enkelte ikke er gode nok. Eller at enkelte er mer privilegerte enn andre, fordi de har barn i den mest populære barnehagen i kommunen.
Jeg vil gjerne eksemplifisere spørsmål og tilbakemeldinger jeg finner nedlatende i barnehage-sammenheng:
– Å, prater noen norsk i den barnehagen?
– De har jo ikke natur der
– Hvor leker barna?
– Den ser litt gammel ut
– Er de ansatte norske?
Slike spørsmål er ikke vondt ment, og jeg er ikke en hårsår person. Jeg bare reflekterer over hva jeg har sett, lest og hørt i barnehagesammenheng.
Hva med miljø, da?Tenk hvis de ansatte har et godt miljø på jobben. Den må være en drøm. Godt miljø smitter over på barna. Og det betyr også kanskje at de ansatte har eller får god fartstid i jobben sin. Det gjør dem gode. Det betyr kanskje også at ledelsen ser de ansatte, og gir de voksne utfordringer akkurat på samme måte som barn.
Barnehagens ytre har også noe å si for valget, selvfølgelig. I barnehage 2, som nevnt tidligere, var barnehagen mer «shabby». Jeg vil anta det betyr eldre. Kanskje mer slitt. Men barnehager har tilsyn. I tillegg til å forvente at barnehagen har et sunt forhold til mat, forventer jeg god hygiene. Det jeg derimot ikke tar for god fisk, er hvor flinke de ansatte er til å lære barna å vaske hendene. Den informasjonen var dessverre ikke tilgjengelig å lese om da jeg søkte om barnehageplass (som om jeg hadde noe valg uansett). Lærer de sønnen min om god hygiene blir jeg kjempeglad.
Jeg tror jeg kan forstå at barnehagevalg (igjen, for dem som kan velge), handler om verdier. Hva er viktigst? Kan det være hvor lenge de ansatte har jobbet der? Om barnehagen har kokk? Eller om bygget er nytt? Hvor kult uteområdet er, eller ryktet?
Drøm vs realitetRealiteten er kanskje at mange ikke har et valg. Vi får tildelt en plass, takker ja, og priser oss lykkelige når vi finner ut at barnet elsker det. En kollega av meg sa det fint: «Kanskje drøm og virkelighet ikke alltid står i stil, og at barnehage ikke skal være status, men et godt sted for barna?». Det tror jeg. Jeg tror også på at foreldre ser når barna trives. Og enda bedre blir det når vi oppdager at de ansatte er hyggelige voksne, som virkelig bryr seg om barna som går der.
