«Har alltid lurt på hvordan det ville føles ut å kjenne en baby i magen. Vil det være som et sært romvesen som sparker innvollene mine i alle mulige vinkler, eller hva? Jeg kan si det slik at foreløpig er det bare en herlig, god og annerledes følelse. Det å kjenne at et liv spirer er magisk! Om en stund kan jeg vel si at det faktisk føles ut som et romvesen som sparker innvollene hit og dit, men ikke ennå».
Dette var facebookstatusen min i oktober 2014, da ventet jeg i spenning på mitt første barn som hadde termin i februar 2015.
Mitt andre svangerskap er en helt annen historie, med litt mindre facebookstatuser som var ønskelig å dele.
Ville vente litt med nummer to
Vi ønsket å vente med barn nr 2, for selve barnselperioden med førstemann bestod mye av gråt (fra både barnet og mammaen), søvnløse netter, brystbetennelse, såre brystvorter og en følelse av utilstrekkelighet hele tiden. «Hvorfor ville ikke mitt barn sove lengre enn 30 min på dagen, og hvor ble det av den babyen som skulle sove minst 18 timer løpet av et døgn, hvorfor var det ingen som fortalte meg at amming kunne være en påkjenning, vondt og vanskelig?». Jeg tror i etterkant at jeg hadde en viss form av fødselsdepresjon, men det ble ikke plukket opp for jeg delte ikke alle følelsene mine når jeg var hos jordmor eller legen.
Spol frem noen år, og vi bestemte oss at NÅ var tiden inne for å øke familien. Vi har alltid ønsket oss mer enn bare ett barn, men tiden måtte være riktig. Det tok noen få måneder før det sa klaff, men den lykkerusen som strømmet gjennom da vi så to striper på graviditetstesten var stor!
Vi klarte ikke å holde det hemmelig til uke 12, og storesøster fikk vite i uke 7 at vi skulle få en liten baby i familien. Hun ble uendelig glad, og gledet seg til å kunne lære babyen at man ikke skulle spise snegler eller meitemarker.
De første tegnene på noe galt
Svært tidlig i svangerskapet begynte jeg å kjenne på en trøtthet som var overveldene. Jeg tenkte kun på å sove, og utnyttet hvert eneste ledige øyeblikk. I uke 12 (juni) dro jeg til min første time hos fastlegen. Der viste det seg at jeg hadde forhøyet blodtrykk, og han ville sykemelde meg den siste uken før jeg dro på ferie uken etter.
Etter fire uker med ferie skulle jeg komme tilbake for å sjekke hvordan det stod til med blodtrykket. Dagene kom og gikk, og likevel ble det ingen forbedringer, men heller en økning. Jeg fikk tildelt et 24-timers blodtrykksapparat for å sjekke gjennomsnittet løpet av en dag. Konklusjonen ble; jeg måtte begynne med blodtrykksmedisiner, og skulle komme tilbake ukentlig for å holde kontroll.
