Innlegget bloggeren Laura Mazza delte på Facebook og Instagram har fått 1,8 K likes og blitt delt flere hundre ganger.
Jeg vet at skrekkhistoriene skremmer deg. Jeg vet at om du er slik jeg var, så er du til og med redd for at du ikke skal komme deg levende gjennom fødselen. Fødsel er et skummelt ord. Det er hard jobbing, og det er en grunn til at det kalles fødselsarbeid. Du reiser til et annet sted for å hente en sjel og gi den liv. Det er nydelig – men hardt arbeid.
Det er normalt å frykte fødselen, det er normalt å være bekymret for deg selv og babyen. Menneskene er den eneste arten som tviler på egen evne til å føde.
Min første fødsel gjorde meg sårbar. Jeg hørte på tusenvis av kvinner som sa at ”dette har kvinner gjort gjennom alle tider”, og jeg trodde jeg mislyktes – for det var ikke enkelt. Men jeg feilet ikke. Jeg glemte bare hvilken kraft jeg har. Så jeg tok den tilbake, og kom tilbake – klar og sterkere. Jeg brukte kraften min.
Du har også den kraften.
Hvis du ønsker å ha med deg en fem sier lang fødselsplan fordi angsten tar tak i deg. Gjør det.
Hvis du ønsker å bruke smertestillende. Gjør det.
Hvis du ønsker å kjenne på absolutt alt gjennom fødselen, fordi du kan det. Gjør det.
Hvis du har hatt et traume og ønsker keisersnitt. Gjør det.
Du har rett til å velge hvordan du vil føde ditt barn. Det er din kropp, det er din baby.
Og hvis alt ikke går etter planen, har du ikke mislyktes. Du gjorde det som var best for å få babyen trygt til verden – og for et uselvisk offer det er. Det er du som viser kjærligheten du føler for barnet ditt. Ikke klandre deg selv for det. Aldri. Vær trygg på at du er villig til å gjøre alt for babyen din.
Det er ikke noe galt i å ta keisersnitt. Det er ingenting galt med å føde vaginalt. Enten du føder i badekar eller i en sykehusseng, om du føder vaginalt etter tidligere å ha hatt keisersnitt, eller om du bruker smertestillende. Det er ingenting galt.
Det som er galt er når en mor blir urettferdig dømt. Ignorer fordømmelser. Ignorer mennesker som bare snakker negativt om ting de ikke har greie på. De kjenner ikke deg, din historie eller din baby. Måten babyen kommer til verden på forandrer ikke hvor mye du elsker den. Det avgjør heller ikke hvordan babyen din elsker deg.
Du fortjener å bli feiret. Du laget en baby, du ga liv til babyen og du fødte den. Enten det var vaginalt, ved keisersnitt, med eller uten smertestillende, så var det du som gjorde det. DU!
Fødsel er normalt, frykt er normalt, og du – aldri undervurder deg selv. For du, mamma, du er sterk!