Det er høst, og selv om koronaviruset fremdeles herjer i store deler av verden, tar dessverre ikke andre virus og sykdommer ferie av den grunn. Med små barn i hus, blir det noen runder i løpet av et år – men spesielt høsten og vinter er ille.
Jeg sier ikke at jeg har opplevd mye av akkurat dette selv, men jeg vet jeg snakker på vegne av flere enn meg selv når jeg skriver dette – for når barnehagene må sende ut meldinger på meldinger hvor man informerer om samme sykdom som bryter ut igjen og igjen. Er det ikke noe som skurrer litt når barnehagene må gjøre nettopp dette? Skal vi trenge å få påminnelser om at vi ikke må sende syke barn i barnehagen for ente gang?
Det passer aldri å ha sykt barn
Jeg kjenner på det selv de dagene jeg må være hjemme fra skolen på grunn av syke barn. Selvfølgelig tenker jeg først og fremst på min kjære gutt som er blitt syk og trenger ro og hjemmetid, men jeg blir unektelig stresset på grunn av skolen og det faktum at jeg føler at jeg burde være der. Og jeg følger et redusert skoleløp på videregående: Jeg kan derfor ikke en gang forestille meg hvordan det må være i en jobb hvor man er under mye press og på sett og vis er uerstattelig de dagene barnet blir sykt.
Jeg forsvarer såvisst ikke at noen bevisst sender det syke barnet sitt i barnehagen, jeg sier bare at jeg skjønner at man som forelder kan føle at man skulle ha vært på jobb. For hvor ofte passer det egentlig inn i kalenderen at barna blir syke? Aldri. Spesielt ikke om man har brukt opp antall sykt-barn dager, som svært raskt blir borte i den verste influensasesongen om høsten.
