Hva vil det si at mor og barn trives?

Her er en slik vektkurve fra WHO (Verdens helseorganisasjon) som brukes som standard på helsestasjonene. Den tykke streken i midten markerer et gjennomsnitt – altså 50 percentil (%), og de andre percentiler enten oppover eller nedover. Vi vil helst ikke at barnet krysser én eller flere percentiler over tid, da er det tegn på at vekten ikke øker nok og den «flater ut» på kurven. Men ligger barnet veldig nærme en percentil i utgangspunktet, kan den krysses en gang uten at de betyr noe, men da bør den stige igjen etter det. Dette er en vurdering som skal gjøres av helsepersonell, og ikke av deg som mor. Vi i Ammehjelpen skal også være kjent med disse kurvene, det gir oss ofte et mer helhetlig grunnlag å jobbe med når vi skal gi dere råd.

Dersom det er slik at barnet ditt ikke øker i vekt like fort som det er ønskelig, trenger barnet mer næring.

Hva kan lav vektøkning skyldes?
Men det vi er opptatt av da, er hva som skyldes den lave vektøkningen! Kan det være at mor har ammeproblemer vi kan hjelpe til med? Ønsker mor egentlig å fortsette å fullamme? Vi kartlegger da ammingen, om barnet dier godt og effektivt, ofte nok, om mor har tilstrekkelig melkeproduksjon, eller kanskje faktisk har for stor melkeproduksjon? Dette er det vi ønsker å finne ut av før det er snakk om å introdusere annen føde. For dette kan være ting vi kan hjelpe til med!

En slik utredning har du krav på også på helsestasjonen. Å få god og riktig ammehjelp før det foreslås å begynne med grøt. Har fullammingen gått bra frem til nå, så er det store sjanser for at det vil lykkes å gjøre tiltak, og fortsette å fullamme en stund til.

Mange mødre tar kontakt med oss i Ammehjelpen, og fortviler over at de føler et press på å starte tidlig med grøt, enda de egentlig fortsatt ønsker å fullamme. Og det er ikke sikkert at denne trenden er i ferd med å snu nå som anbefalingen er slik den er.

Derfor er det viktig at dersom det er ditt ønske å fortsette å fullamme, så er det god ammehjelp som er utgangspunktet.

Og nå har vi også dekket punkt to. Kanskje er det hyppigere amming som må til, kanskje er det ammeteknikk. Hvis veksten er god, og barnet er urolig, kan det faktisk være helt andre ting som uroer barnet enn at det er sultent. Tannfrembrudd kan være ett av dem, som et eksempel.

Men når det gjelder punkt tre: Barnet selv viser interesse for annen mat. Det kan være en god grunn for at dere ønsker å starte å gi smaksprøver. Og så lenge barnet er over 4 måneder, så kan dere det. Snakk med helsesykepleier om hvordan dere går frem.

Tegn på at barnet er fysiologisk modent for å håndtere fast føde, er:

God hodekontroll

Evne til å sitte og til å bøye seg fram

Evnen til å gi signal om at de er mette, for eksempel ved å snu hodet vekk

Evnen til å gripe mat og forsøke å føre den til munnen.

(WHO 1989, Grenier & Leduc 2008). Slik vil det også være dersom mor ikke lenger ønsker å fullamme – da er det som det står i anbefalingen helt trygt å forsiktig innføre annen mat til den lille.

Nå har jeg tatt utgangspunkt hos mødre som fullammer, det vil være kanskje andre tiltak hos de som delammer og ikke minst hos de som ikke ammer. Det er også en sak for helsesykepleier.

Ønsker dere lykke til, og vi i Ammehjelpen er her for dere som ønsker å amme, «heltid eller deltid»!

Ammeklem fra
ammehjelper Tonje