Hvor ofte og hvor lenge skal babyen spise?

Varierer i løpet av måltidet og døgnet

Både lengden på måltidene, og hyppigheten, vil variere i løpet av døgnet. Årsaken er at melkens sammensetning endres både i løpet måltidet, og også i løpet av døgnet. Den første melken som kommer ut av brystet inneholder minst fett. Fettinnholdet i melken stiger utover i måltidet. Dette skjer i løpet av ammemåltidet – uansett hvor lenge det er siden du ammet sist. Det er ikke slik at melken i brystene blir fetere jo lenger tid som går mellom måltidene. Den melken babyen drikker til slutt i måltidet er den som inneholder mest fett.

Dersom du begrenser babyens tid ved brystet (for eksempel til ti eller 20 minutter), vil den derfor ikke få i seg den feteste melken. Det samme skjer hvis du tar babyen bort fra brystet så snart det ser ut til å sovne. Babyen får i seg en sel melk selv om den sovner. Så lenge babyen dier, får den i seg melk.

Små og store måltider

Babyer spiser ikke like mye hver gang, og vil derfor ha ulik lengde på måltidene. De er akkurat som oss – noen ganger drikker vi bare et glass vann, andre ganger spiser vi en femretters middag. Vi spiser ikke en konstant mengde hver gang vi putter i oss noe, og det gjør ikke babyer heller. Fordi morsmelk både er mat og drikke for babyen, vil den gjerne ha pupp selv om den ikke er sulten, bare tørst. Hvis babyen er skrubbsulten, trenger den pupp. Men hvor lenge babyen vil die, vil avhenge av om den bare prøver å slukke tørsten, eller om det er julemiddagen den skal fortære.

Mange prøver å veie babyen før og etter måltidet for å sjekke hvor mye babyen spiser. Problemet er jo bare at man aldri vet om babyen kommer til å spise mye eller lite akkurat den gangen.

Personlige preferanser

Babyer har ulik personlighet også når det kommer til spising – noen spiser raskt og ofte, andre nyter maten og bruker lang tid på hvert måltid.

Av mine fire barn var det to som utmerket seg på dette. Den ene sønnen brukte aldri mer enn fem-ti-minutter på måltidene. Det har han aldri gjort. Selv nå som han er ti år gammel bruker han maks ti minutter på et måltid, og vi må som regel be ham spise litt saktere. Søsteren er mer bedagelig anlagt, og brukte lang tid på hvert eneste måltid som baby. Nå er hun ni år, og må stadig minnes på å spise litt raskere.

Så forskjellige – men begge fikk likevel dekket sine behov. Hadde jeg begrenset tiden brukt på lillesøsters måltider, hadde hun nok fått problemer med vektøkningen etter hvert, siden hun ikke ville rukket å spist ferdig.

Så har vi jo noen få da, som aldri slipper taket på brystet. Hva gjør vi så med dem? Selv om litteraturen ikke beskriver dette, så har jeg sett at de finnes. Disse kan du koble fra brystet når de sover tungt og ikke dier i det hele tatt lenger.

Lagringskapasiteten i mors bryster spiller også inn
Hvor lang tid det skal gå mellom hvert måltid avhenger også av hvor stor lagringskapasitet mor har i brystene. Her er det også store individuelle forskjeller.

Et normalt ammemønster for fullammede barn er at de dier veldig hyppig på kvelden, og sjeldnere på natten. Ofte hører jeg om babyer som fra 17-18-tiden på kvelden ligger ofte til brystet fram til det nærmer seg midnatt. Mange mødre tror at dette er tegn på at de har for lite melk, men det stemmer ikke! Det er helt normalt at babyen spiser så ofte, for den spiser seg opp til natten. Babyer som dier hyppig på kvelden har som regel et godt sovestrekk på tre-fire timer eller mer fra rundt midnatt av. Babyen som fullammes bør die minst 8-12 ganger i løpet av ett døgn.

Bryst er ikke bare mat
Husk at brystet betyr mye mer for babyen enn bare mat. Brystet er det stedet babyen opplever som tryggest i hele verden. Derfor vil babyen ofte gi uttrykk for å ville die dersom den for eksempel har vondt, er urolig eller føler seg utrygg. Babyen kan føle seg utrygg dersom det blir for mange inntrykk for den, de er på et nytt sted, mor er stresset og/eller har mye å gjøre og så videre. Å tilby puppen er aldri feil uansett årsak til at babyen vil die.

Lytt til podcast: Hvor lenge skal barnet die ved hvert måltid?

Langvarig amming gir ikke såre brystknopper!
Jeg treffer på mange med ammeproblemer som har fått beskjed om at de skal begrense tiden ved brystet til 20 minutter. Det skal blant annet sørge for at man ikke får såre brystknopper. Det er feil! Såre brystknopper heles ikke av å begrense tiden ved brystet – man må ordne det som er årsaken til at de har blitt sårt! Ved å begrense tiden ved brystet oppnår du bare å gi babyen mindre melk, og redusere egen melkeproduksjon.

Såre brystknopper kommer som regel av feil dietak. Det i seg selv gir barnet mindre melk. Hvis man i tillegg begrenser tiden ved brystet, vil barnet få i seg enda mindre melk. Så hvis du er sår: Få hjelp til å gi babyen bedre dietak, og la barnet få ligge til brystet.

Les mer om såre brystknopper: Såre brystknopper er tegn på noe galt!

Når skal man ha rutiner for ammingen?
Blir du overrasket hvis jeg sier aldri? Jeg hører mange sier at de er for faste måltider. Vi som helsepersonell skal være klar over at hvis vi anbefaler en slik strategi, vil den medføre lavere melkeproduksjon. Anbefalingen fra helsedirektoratet er at babyen skal være selvregulert gjennom ammeperioden.

Det høres kanskje ut som mye arbeid, og en veldig uforutsigbar hverdag dersom babyen skal få bestemme alt selv. Men etter hvert som du blir kjent med babyen din, ser du at babyen har sin egen rytme. Når du lærer å kjenne denne, blir det mer forutsigbart.

Jeg er mamma til fire, og de tre første ammet jeg. Nummer fire var flaskebarn. Min erfaring er at selvregulert amming er mye mindre arbeid enn å gi flaske. Man har alltid maten klar, passe temperert, ferdig blandet, det krever lite av oppvask og koking av utstyr, og man trenger ikke å huske å ta med seg maten når man skal ut på tur.

Spiser ofte, lenge, men legger ikke på seg
Hvis babyen vil spise veldig ofte døgnet rundt, over lang tid og legger dårlig på seg, bør du får sjekket om babyen dier effektivt. Problemer med dietaket kan gjøre at babyen får lite melk ut av brystene.

Ta gjerne kontakt med Ammehjelpen for råd om godt dietak. Eller kontakt ammepoliklinikk eller helsestasjon for en vurdering av babyens diing. De skal kunne hjelpe deg å vurdere om problemet er at babyen ikke får melken ut av brystet, eller om det er problemer mat utdrivningsrefleks, melkeproduksjon eller noe annet. En slik observasjon skal foregå gjennom et helt ammemåltid. Det er ikke mulig å avgjøre om babyen dier effektivt ved å observere bare deler av et måltid, så her må du bestille time på ammepolikliklinikken/helsestasjonen.

Unntak fra regelen
Jeg må til slutt presisere at selvregulering gjelder friske barn. Det er noen unntak. Et nyfødt barn med gulsott vil ofte være søvnig og ikke me om mat så ofte. Et barn som plutselig ikke vil die, og bare sover over mange timer, og ellers virker sliten og slapp, skal du ta med til lege. Manglende dielyst kan også være et av de første tegnene på at barnet brygger på noe.

En fin huskeregel: Det går ikke an å amme for mye, men det går an å amme for lite.

Bloggen er publisert i samarbeid med Ammehjelpen