Etter å ha vært hjemme fra sykehuset en knapp dag, runder jeg ti uker. For å få tiden til å gå, leser jeg alt jeg kommer over på Babyverden-forumet. Jeg er inne der mange ganger om dagen, Facebook har jeg helt glemt hva er. Mitt eget april 2014 forum er jeg mest innom, men både månedene før og etter titter jeg på. I de øyeblikkene jeg syns mest synd på meg selv, leser jeg på forumet som heter «før svangerskapet». Dette er for å minne meg selv på at jeg burde være evig takknemlig for å være gravid, i stedet for å deppe over den fryktelige formen min. Jeg er helt overbevist om at mange der inne ville byttet med meg på et øyeblikk for å være gravid, til tross for all kvalmen og oppkastet.
I hvilemodus
Illustrasjonsfoto: Shutterstock
Av Lila M. Hansen Guthu
400
Sist oppdatert 13.11.13
All mitt tidligere håp om å bli frisk denne uka er blåst bort, men i det minste er jeg bedre enn jeg var for en uke siden! Jeg får langt i fra i meg nok mat, men husker jeg å ta tablettene mine så klarer jeg både å spise og drikke litt. Etter det er energien brukt opp, så jeg orker ikke gjøre annet enn å ligge, dagen lang.
Spesielt én tråd for de som vil bli gravide følger jeg nøye med på, og jeg sluker absolutt alt det de skriver. Jeg har til og med lest en tid bakover, så nå føler jeg virkelig at jeg kjenner dem. Jeg gleder meg over de som blir gravide, og gråter over de som får mensen, hormonell som jeg er. Hver dag fristes jeg til å skrive et innlegg og forklare at jeg heier på dem, for jeg føler jo at jeg kjenner de nå, men så kommer jeg på at jeg bare er en sniker. Jeg har jo ingenting der å gjøre, så jeg kommer meg fort ut derfra og skriver noe på mitt eget forum i stedet.
Finn ditt forum på Babyverden!
Les også:
Ikke klar for å tenke fødsel ennå
Fødeavdelingen på tv forsøker jeg også å følge med på. Bare introen her får tårene frem, de forfølger meg virkelig! Så blir jeg stresset av alle de fødende damene, og slutter å se på dem igjen. Enn hvor søte babyene er, trenger jeg ikke tenke på fødsel ennå. Min egen fra forrige gang var intet å stå etter, så selv om jeg er trygg på at neste fødsel blir bedre, trenger jeg ikke bli minnet på den akkurat. Ikke nå i hvert fall, som jeg har nok med min egen elendige tilstand. Nå vil jeg bare komme meg til uke tolv, og nyte voksende mage og deilige spark i mange, mange uker. Jeg vil absolutt ikke brått være i uke førti, uten å ha fått med meg alt det koselige med å være gravid!
Les også:
Huskeliste for første trimester
Puppene gjør enda vondt etter den brå ammeslutten, men nå som jeg kan dusje selv igjen får jeg i det minste knadd litt på dem så de blir litt bedre. Medisinene jeg tar gjør meg omtåket, men hjelper masse og jeg spyr ikke mer. Allikevel uroer de meg litt, så når helga kommer bestemmer jeg meg for å slutte på dem. Nå som jeg ikke har spydd på en uke, tross all underliggende kvalmen, trenger jeg dem kanskje ikke mer?
Nyttesløst
Det tar kun noen få timer før jeg er som låst til doskåla igjen, spyingen vil atter en gang ingen ende ta. Det er bare å innse feilen, ta tabletter og legge meg til å sove. I senga irriterer jeg meg grenseløst over at jeg er så dum. Hvorfor skulle jeg vite bedre enn legene? De sier jo at det er trygt når behovet er så stort, så hvorfor kan jeg ikke bare stole på det? Tablettene slår meg heldigvis ut, og jeg sover hele dagen. Når jeg våkner, er brekningene borte igjen. Jeg kan visst ikke slutte på medisinene, ikke ennå i hvert fall, men kanskje neste uke?
Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Registrer deg for full tilgang til Babyverden, Babyverden-appen, nyhetsbrev på e-post og for å bli med i månedlige trekninger av flotte premier.
Hva synes du om artikkelen?
