Derfor bør han stå for handling og matlaging
Jeg vil gjerne tilby mine medmenn den enestående muligheten det er å være den som primært står for handling og matlaging. Det er en enestående mulighet for å yte et sentralt bidrag til familiens atmosfære og trivsel og dermed ens eget velbefinnende. Men hvorfor?
– Fordi kjøkkenet er hjemmets ”hjerterom” og ”kommandobro”. Det er her man fortest kommer i kontakt med alle medlemmene i familien, samtidig som man utfyller en meningsfylt funksjon.
– Fordi det er en veldig konkret og handlingspreget (maskulin!) måte å gi sin familie noe næringsfullt, brukbart og omsorgsfullt på. Man kan nesten si at det er en typisk maskulin måte å levere et typisk feminint bidrag på.
– Fordi det er en daglig trening i å ta konkret ansvar for fellesskapet. Noe mange menn syns er vanskelig.
– Fordi det på en praktisk måte tvinger en til å stille seg selv noen viktige spørsmål: Hva har den enkelte bruk for nå for tiden? Hvordan kan jeg gi dem det de har bruk for på en så kreativ måte som mulig? Hvordan kan jeg kombinere den enkeltes smak og behov i et felles måltid?
Disse refleksjonene og spørsmålene er alltid viktige – også når det gjelder familiens åndelige og følelsesmessige trivsel – fordi det er spennende, viktig, slitsomt og enormt forpliktende, akkurat som alle andre sider ved familielivet.
Ja men hvis man absolutt ikke liker å handle eller lage mat? Prøv likevel med punktene over i bakhodet. Prøv å se det meningsfulle ansvaret i stedet for en kjip og stressende plikt. Matlaging er en av de mest effektive måtene å stresse ned på, hvis man gjør det med omhu og kjærlighet.
Ja men skal ikke de andre hjelpe til i det hele tatt?
Jo da, gjerne det. Men gjør det for all del ikke til en skjematisk plikt. Jo mer du nyter arbeidet ditt i kjøkkenet, jo mer blir du en magnet som alle vil føle seg tiltrukket av. Hjelpen kommer når du skaper atmosfæren.
Ja men vi jobber fullt begge to og kommer sent hjem og har rett og slett ikke tid til å gå så inn i det! Akkurat det punktet er det vanskelig å argumentere mot, men tenk i det minste nøye gjennom hva du bruker den tiden på som du sparer ved impulshandling, mikrobølgeovn og halvfabrikata. Kanskje oppdager du at tiden er bedre anvendt på å skape god mat og god atmosfære.
Det er vel det samme for barna?
Nei, det er det ikke. De er kanskje ikke dem som står først i køen for å gi kokken blomster og komplimenter, men i det lange løp gir du dem noe svært verdifullt med på veien, som de nok vil sette pris på når tiden er inne. Prøv! Gi deg selv et år og du vil ende opp med mannen som skrev boken ”Kvinner ut av kjøkkenet!”. God fornøyelse!
