Spørsmålet er interessant fordi det gjelder områder hvor foreldrene i stor grad har mulighet til å utøve lederskap. Slikt lederskap er viktig for barnet, og for at det skal fungere ordentlig må det være fundert på bevisste verdier, kunnskap, empati, personlig autoritet og dialog. I stedet for å fokusere på disse verdiene, har eksperter gjennom tidene laget skjemaer, tidsplaner og strategier som foreldrene kan bruke for å avvenne barna.
Jeg syns ikke man skal sette tidspunkter for når barn skal slutte med ting. Foreldre i dag blir usikre og begynner å legge press på barna, tviler på seg selv eller går i konkurranse med andre foreldre dersom barna ikke lever opp til standarden.
Men hva om plutselig står der, og ikke vet om det er greit at treåringen ikke orker å gå mer enn to meter før det vil sitte i vognen? Jo, da må man finne ut om man selv syns det er greit. Hvis du vil at barna skal slutte med noe, skal du ikke være så redd for å si det til dem. Ikke som en ordre, men som en vennlig og bestemt oppfordring.
Som mor til en fireåring som fremdeles bruker smokk, opplever man av og til at andre mødre sier ”Å? Bruker barnet ditt fremdeles smokk? Min sluttet for lenge siden.” Og da er ikke utsagnet ment på en nysgjerrig måte, men dømmende. Som foreldre skal man blåse i om man passer inn i normen. Fall aldri for fristelsen å bli som alle andre bare for å passe inn. Å venne barnet av med en vane bør aldri bli et prestisjeprosjekt. Slik avvenning skal holdes mellom foreldre og barn.
Hvis du som forelder blir stressa fordi barnet ikke vil slutte med smokk eller bleie, skal du ikke fortvile. Still deg heller foran speilet og si til deg selv: ”Har du ikke viktigere ting å tenke på?” Og gled deg over at du har et så godt liv at du kan bruke så mye tid og krefter på noe så lite.
Men det er naturligvis tidspunkter hvor det er lurt at barnet slutter med en gitt vane – enten det er til barnets eller foreldrenes sorg.
