Artikkelen er hentet fra www.famlab.no
Dialog
Det er blant annet vanskelig fordi mange av oss i vår opprinnelige familie lærte at vi var mest verdifulle for fellesskapet når vi holdt kjeft og var usynlige. ”Barn skal ikke ses og ikke høres!” er det ofte blitt sagt, og mange har også ment at dette gjaldt for kvinner.
Mange av oss må derfor først lære dialogens kunst når vi stifter familie, og den viktigste ingrediensen her er: interesse. Det vil si interesse for den andres synspunkter. Noen vil kanskje mene at respekten for den andres synspunkter er viktigere eller i det minste like viktig, men respekt fungerer ikke helt som utgangspunkt.
Det er med respekt som toleranse: den er lettest å opprettholde når de andre (de forskjellige) ikke kommer for nært! Respekten for den andres synspunkter kommer som et resultat av vellykkede dialoger og et økende antall praktiske erfaringer som viser at den andres måte å tenke på også kan være konstruktiv og meningsfylt. Det er annerledes enn respekten for at andre har rett til å mene det de mener. Det kan likevel være et godt utgangspunkt for en dialog og forhandling.
Vær tydelig og personlig
Dialogen må være annerledes enn for eksempel politisk dialog, fordi den må bygge på maksimal åpenhet rundt mål og hensikter. Det betyr at alle vesentlige mål og ønsker må uttrykkes og utveksles og ikke, i motsetning til hva mange av oss har lært, antydes mellom linjene.
Videre må partene uttrykke seg så personlig som mulig: det vi si snakke for seg selv og om seg selv. Det er bare når vi vet hva som er bra og dårlig for hvert enkelt familiemedlem at vi kan avgjøre hva som er best for hele familien. Og ettersom vi hele tiden forandrer og utvikler oss, betyr det at vi må ta denne jobben hver eneste gang, og ikke ta hverandres synspunkter for gitt. Hvis dialogen viser at det er store forskjeller på partenes synspunkter, trengs det forhandling.
