Artikkelen er hentet fra www.famlab.no
Så skjedde det! Akkurat der, i sentrum av storbyen en lørdag ettermiddag. En levendegjørelse av spørsmålet småbarnsforeldre i hele Europa stiller folk som meg når vi holder foredrag eller har en spalte i avisen om barneoppdragelse: «Hva gjør man med en umulig treåring som bare VIL ha sjokolade, sukkertøy eller is, og som flipper helt ut når man sier nei?»
Forløpet denne novemberdagen var klassisk:
Det begynner ved inngangen til butikken. Mor går med minstebarnet i trillevogn og holder sin treåring i hånden. Han ser opp på henne med store, glade øyne og sier:
– Mamma, kan jeg få godteri i dag?
– Du vet godt at du ikke kan få godteri hver gang vi er ute og handler. Det har vi jo snakket om. (Morens stemme er påtatt vennlig, og hun unngår å se ham i øynene.)
– Ja men, jeg kan vel få litt?
– Det tror jeg ikke. Nå kan du hjelpe mor med å passe lillesøster. (Stemmen er allerede en smule defensiv, og forsøket på å formidle at han er stor og dermed fornuftig er ikke helt overbevisende.)
De går rundt en stund, gutten stanser hver gang han ser noe fristende, og spør: «Kan jeg få denne?» Stemmen og mimikken hans er stadig like optimistisk og glad. Mor varierer svarene sine fra: «Nei, det er ikke noe for deg» til «Mor har jo sagt nei, lille venn. . . ikke sant!» (Hennes bevegelser er etterhvert blitt en smule febrilske. Spørsmålene hans stresser henne.)
Til slutt kommer de til godterihyllene. Gutten tar en sjokoladeplate og holder den opp mot henne med alle tegn på begynnende desperasjon i stemmen og ansiktet:
– Denne kan jeg vel få?
– Nei, har jeg jo sagt. Kan du ikke forstå det? Du kan ikke få noe hver gang vi er ute og handler, det har vi jo snakket om. (Stemmen hennes er nå helt uten overbevisning, og hennes appell til ham er helt tydelig: Nå må du holde opp, ellers blir mor så lei av det at hun til slutt ikke vet hva hun skal gjøre.)
Han sammenbitt og målbevisst: – Ja men, jeg VIL ha den!
Hun senker stemmen nesten til hvisking: –Jeg har jo sagt nei. Kan du ikke forstå det? Det ender med at mor ikke kan ha deg med noen steder hvis du skal være så umulig!
Han klemmer sjokoladen til smeltepunktet, og stemmen er nå oppe i desperat og kampklar fistel: – Jeg VIL HA DEN, JEG VIL!!!