Lederskap i familien

Én forelder som alltid har rett?

Kravet om den store enigheten vil derfor ofte føre til at en av partene (som oftest den samme hver gang) fort bøyer av og lar seg overtale eller gir opp. Og det er dumt! Det er naturligvis dumt for den som har valgt å underkaste seg, men det er som nevnt heller ikke bra for den andre (makthaveren). Det er selvfølgelig ting som kan tvinge fram en enighet, men det er langt færre av dem enn de fleste regner med i hverdagen.

Dette gjelder også hensynet til barna: barn begynner først å manipulere foreldrenes ulikhet til egen fordel hvis foreldrene ikke kan bli enige om å være forskjellige og sette pris på at denne ulikheten fins i familien.

Les også:

Hvor er dine grenser?

Hva bør vi være enige om?

Det kan for eksempel være en god idé å lage hver sin liste over ting man syns det er viktig å være enige om, og så gå gjennom den sammen. Dels fordi det er spennende å se hvor forskjellige listene er, men det viktigste er at man skiller ut områder hvor det føles som en belastning for den enkelte å måtte være enige, og kanskje i stedet finner ut hvordan man skal takle ulikheten og uenigheten uten å ende i en lite fruktbar maktkamp. Enighet som et resultat av tilpasning gir høy grad av sikkerhet på kort sikt. På litt lengre sikt er det en tidsinnstilt bombe for familiens fellesskap.

Ta viktige avgjørelser i fellesskap

Det er best om viktige avgjørelser tas i fellesskap av de voksne, gjerne med input fra barna. Avgjørelsene bør altså være resultat av dialog og forhandling. En vanlig unnskyldning for å slippe dette brukes både i familier og organisasjoner: ”Vi har ikke tid!” I begge tilfeller er det sjelden sant. Vanligvis har vi tiden som trengs, men det er det mye enklere å se hvis man samtidig vet hva tiden skal brukes til, og ikke trenger å bekymre seg for at den vanlige krangelen skal trekke ut i det uendelige.

Det virker gjerne enklere å få det overstått – uten fellesskap. Hvor lang tid det tar å treffe avgjørelsene, er forskjellig fra familie til familie. I noen familier orker ingen å virkelig mene noe som helst, og da kan saken ta lang tid. I andre familier mener alle noe hele tiden – og det tar også lang tid. I andre igjen er folk kjappe og presise når de forteller hva de vil og ikke vil, og da trenger man ikke fullt så lang tid på å treffe avgjørelsen.

Les også:

Det du ønsker skal du få

Hvordan er viktigere enn hvilke

Også her er det forskjell på innhold og prosess; mellom hva vi gjør og hvordan. Prosessen er nesten alltid det viktigste. Det er fordi familiens idé og mål er fellesskapet. Hvis fellesskapet blir satt ut av spill av hensyn til ”tiden” (eller besteforeldrene, naboene, vane, sosiale forpliktelser og lignende), ja så undergraver man hele familiens idé og grunnleggende eksistens. DET ER MYE VIKTIGERE HVORDAN VI TAR AVGJØRELSER ENN HVILKE AVGJØRELSER SOM TAS! Det er det fellesskap betyr. Kravet om enighet er det totalitære samfunnets form for pseudofellesskap.

Les også:

Kampen for det gode

Ansvarlighet eller lydighet?