Artikkelen er hentet fra www.famlab.no
Spørsmål:
VI HAR EN SØNN på halvannet år, som virker glad og harmonisk. Han trives i barnehagen, kommer godt overens med andre barn og er nært knyttet til både mamma og pappa.Om noen måneder vil han få en bror. Er det noe vi som foreldre kan gjøre for at de to skal få et godt og harmonisk forhold til hverandre uten sjalusi og uvennskap? Min to år eldre bror ble meget sjalu da jeg kom til verden. Fra jeg var spebarn, var han ute etter å ta meg, noe som vedvarte hele barndommen og ungdomstiden. Selv den dag i dag har vi et litt anstrengt forhold.
Jeg vet at problemet ikke er enestående. Kan man forebygge søskensjalusi før det neste barnet er kommet til verden? Vi har forsøkt å forberede sønnen vår på at det kommer en ny baby i familien, men vet ikke hvor mye han forstår. Han liker å kose med magen min, peker på den og sier «baby». Interessen for andre babyer er også stor. Så snart han er i nærheten av en, vil han bort til babyen for å ta den nærmere i øyesyn. Da stryker han den forsiktig på kinnet og koser med den.Alt i alt er situasjonen lovende. Gutten virker heller ikke sjalu når mamma eller pappa «låner» en annen baby for en stund. Men det kan arte seg annerledes med en baby som skal være der hele tiden. Hvilke reaksjoner kan vi vente fra det eldste barnet? Kan vi gjøre noe for at han skal oppleve nykomlingen som noe positivt og berikende – og ikke som en trussel?
SVAR:
Det er en glede å lese dine kloke refleksjoner, som gir meg anledning til å skrive om to sentrale temaer. Det første handler om den viktige forskjellen mellom «ønsker» og «prosjekter».Det er normalt at foreldre har forskjellige ønsker for barna sine – som for eksempel et harmonisk søskenforhold, at de er lykkelige, har mange venner og får bedre utdannelse enn de selv. Disse ønskene er legitime, men bør ikke bli et foreldreprosjekt. Når det skjer, trives barna dårlig.Det andre viktige temaet er det vi kaller «søskensjalusi», som etter min erfaring er en psykologisk myte. Den forekommer sjelden i ren form, men utløses når én av foreldrene eller begge foretrekker ett barn fremfor et annet – det vil si elsker det ene barnet mer enn det andre. Når det av og til skjer, reagerer barn like sterkt som voksne. 95 prosent av det vi kaller søskensjalusi har intet med sjalusi å gjøre, selv om den inneholder den samme cocktail av følelser: savn, sinne, sorg og opplevelsen av ikke å være god nok.
