«PAPPA-SJALUSI» er meget vanlig i dagens familieliv. Slik har det faktisk vært i mer enn hundre år, men for bare en generasjon siden var forventningene til parforholdet annerledes når man først hadde fått barn, og kvinners forventninger til seg selv var helt annerledes. Man kan si at par i dag havner i det som alltid har vært mennenes situasjon, men det er ikke helt sant. Den gang forventet man ikke at menn var en integrert del av familiens omsorgssystem og daglige drift. De var forsørgere. Dagens likestilte medsøstre vil greie alt, og fremtiden vil vise om det overhodet er mulig.
Barn ønsker seg foreldre som har det fint sammen
Det betyr ikke at dilemmaet er uløselig. Det er faktisk ganske enkelt. Når man føler seg i klemme, må man prioritere! Man må treffe de nødvendige valg for å bevare sin selvrespekt og sine relasjoner. Når man er en familie, og attpåtil en lykkelig en, er det ganske enkelt å peke på den klokeste prioriteringen: Det beste man kan gjøre for barnet, er å ta ordentlig vare på parforholdet.
Barn ønsker seg mest av alt foreldre som har det godt sammen. Ikke akkurat når barnets egne lyster og behov trenger seg på, men på lang sikt. Barn vet nøyaktig hva de har lyst til, men aner ikke hva de har behov for. Derfor trenger de foreldre som kjenner forskjellen, og som kan fatte de nødvendige beslutninger.
