Finner ikke liv på ultralydDet kan også skje at man tilfeldig finner ut på en ultralyd at fosteret ikke lever lenger. Det er nemlig ikke alltid kroppen får sagt ifra med én gang etter at et fosters hjerte slutter å slå, og da kan det bli en veldig ubehagelig overraskelse for de det gjelder. Hvis dette er tilfelle, må man ofte få fødselen satt i gang med medisin. Dette foregår alltid på et sykehus når det er etter uke 12. Også her skal man få mye informasjon, støtte, omsorg og smertelindring så mye som det måtte trengs.
Truende tidlig fødselNoen kan også oppleve at fødselen bare starter opp så altfor tidlig. Enten kan vannet gå, eller så kan livmormunnen begynne å modnes og åpne seg lenge før den egentlig skal – av og til uten at kvinnen kjenner noe særlig. Det kalles truende for tidlig fødsel, og krever tett oppfølging og oftest også innleggelse. Der jeg jobber i Stavanger finnes det også en obs-post for gravide som av en eller annen grunn må være innlagt i svangerskapet. Der ligger også de kvinnene som har truende for tidlig fødsel – enten hvis vannet går, eller det er en livmorhals og –munn som modnes alt for tidlig. Noen ganger kan det lykkes å bli værende gravid lenge nok til at alt går bra. Det avhenger vanligvis av hvor langt kvinnen har kommet i svangerskapet. Men ofte går det ikke an å stoppe den prosessen som kroppen av én eller annen, ofte uforståelig grunn, har startet.
Mange følelser på spillUansett hva som er årsaken til en utilsiktet senabort, så opplever jeg som jordmor at det er mange store følelser på spill, og at den kvinnen/det paret det gjelder har bruk for mye informasjon og tett og nær oppfølging underveis. Det handler om mange ting, tror jeg, blant annet noe av følgende:
Aller først er det mange, mange ting å ta stilling til når senaborten først er et faktum; Vil jeg/vi se fosteret når det er født? Vil vi holde det? Ta bilder? Skal vi som helsepersonell ta bilder til journalen? Vil vi ha begravelse? Gravsted eller minnelund? Vil vi snakke med prest? Skal eventuelt storesøsken se?
Be om hjelp til å ta gode beslutninger – og bruk litt tidHer tenker jeg det er en supergod idé å snakke med oss jordmødre og ‘spille ball’ med oss i denne jungelen av valg. Vi har erfaring og ser hva de aller fleste på lang sikt kan oppleve som gode valg og løsninger. Ofte kan jeg oppleve at man i situasjonen der og da bare vil bli ferdig og helst komme seg raskest mulig videre. Men så viser all erfaring at det er veldig lurt å tenke seg litt ekstra om og få hjelp til å ta gode beslutninger. For selv om dette er en opplevelse og erfaring mange bare vil legge bak seg, så er det jo et faktum at man likevel må leve videre med at det faktisk har skjedd. Det vil for alltid være en del av det man bærer med seg i erfarings-sekken, og de beslutningene man tar kan ikke gjøres om i ettertid. Derfor oppfordrer vi alltid foreldre til å se og holde det lille barnet og også til å ta noen bilder.
Det kan gjerne høres helt merkelig ut, men det kan faktisk være en veldig fin, om enn svært følelsesladet stund. Men det handler jo om å tørre å være tilstede i dette triste, og om å virkelig ta det inn over seg – om å få sørge skikkelig over at det ikke gikk som man hadde håpet og ønsket.
Jeg er av den faste overbevisning at veien videre i livet, og også i et eventuelt nytt svangerskap, blir mye enklere å gå hvis man har jobbet seg godt gjennom en så tøff påkjenning som en senabort faktisk er. Og vit at vi er der for deg/dere – både mens det står på, i tiden etterpå og selvfølgelig i et nytt svangerskap.
Viktig med oppfølging om du blir gravid igjenBe om hjelp hvis du kjenner det er vanskelig å komme tilbake til ‘det vanlige livet’, selv om du gjør alt du kan for å få det til, eller hvis det blir en vanskelig påkjenning for parforholdet. Bestill en samtale med jordmor, fastlege eller få en henvisning til sykehuset eller en psykolog. Få tett og god oppfølging hvis du blir gravid igjen og få lagt en plan for hvordan du best følges opp. Det kan godt være en god idé å planlegge oppfølging i et eventuelt nytt svangerskap allerede FØR du blir gravid – og være ærlig med de menneskene som er tett på deg, både familie,venner og gjerne arbeidskolleger. Si ifra om hvordan du har det. Skap forståelse for at sorg lever sitt eget liv og tar den tid den tar. Selv om det kan føles vanskelig og av og til nesten uoverskuelig, er det kun du som kan si ifra om hvordan du har det og hvordan det er å være akkurat deg!
Bloggen er publisert i samarbeid med Mamastork